Fornyelse av miljøpolitikken?

Nå starter forhandlingene mellom de borgerlige partiene om en felles plattform. Vannprøven på den nye regjeringens annonserte satsing på grønt næringsliv blir blant annet forholdet til miljøarbeidet. Vil de klare å jage dinosaurene ut av miljøpolitikken og ta steget inn i den moderne og helhetstenkende bærekraft-generasjonen?  

På slutten av åttitallet la en gruppe ledet av Gro Harlem Brundtland frem en rapport som utløste en radikal omveltning av det internasjonale miljøvernet, og ble retningsgivende for FN under Riokonferansen i 1992. Arbeidet skulle vise seg å bli et vannskille i miljøvernet ved at flere faktorer enn bare sjeldne arter eller vakker natur ble del av avveiningene i miljøforvaltningen. Frem til da hadde den klassiske naturverntanken med totalvern av arealer vært førende. Ideologien var å verne en andel natur og brukte resten for det den var verdt, og i praksis litt til for å kompensere for vernet. At denne gamle innfallsvinkelen til miljøvern fortsatt står som en påle i miljøforvaltningen ser man ved at regnskogmidlene som bevilges av Norge har et vern av regnskog målt i prosent som formål. Å sikre bærekraftig forvaltning av de resterende 95% av regnskogen synes ikke interessant. 

 

Et nytt begrep ble etablert og innarbeidet i miljøvernets vokabular over hele verden etter Riokonferansen. Begrepet var «bærekraftig bruk» og er kanskje ett av de største «norske» bidragene i global miljøforvaltning. I begrepet la kommisjonen naturligvis målsettingen om et høstingsnivå som var evigvarende, men samtidig rettet den skarpt fokus mot den knapphet på ressurser som ble utløst av en galopperende befolkningsvekst. Fra ensidig fokus på enkeltarter og klassisk vern gikk utviklingen i retning av samordning av både miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling. Også rettferdighet mellom generasjonene ble vektlagt i denne sammenhengen. Fra at naturen hadde en status som overgikk mennesket, og som i noen tilfeller faktisk ble forsvart med våpenmakt, kom altså menneskene, samfunnet og sosiale forpliktelser i sentrum for miljøvernet. Alt oppsummert i begrepet «bærekraftig bruk».

 

Det opprinnelige naturvernet var paradoksalt nok etablert og praktisert av de 20% av verdens befolkning som forbrukte 80% av ressursene og dermed kraftigst bidro til å føre verden i retning av et katastrofeområde for kommende generasjoner. Brundtlandkommisjonen tok oppgjøret med det dogmatiske miljøvernet. Kommisjonen innførte tanken om at den beste sikkerheten for naturverdiene var at de hadde en funksjon i samfunnsmaskineriet. Da Gro Harlem Brundtland kommenterte den tunge internasjonale kritikken mot norsk hvalfangst viste hun tanken i praksis. Hun sa da at det ikke bare var en rett vi hadde til å høste av overskuddet, men derimot en plikt! Deler av det politiske miljøet og miljøforvaltningen i Norge har ennå ikke klart den mentale omstillingen til dette internasjonalt anerkjente tankesettet, men henger igjen i det klassiske naturvernet der vern av arealer er viktigere enn både sultende mennesker og et varmere klima (som om dette var adskilte faktorer). Et moderne miljøvern ivaretar helheten i tråd med bærekraftbegrepet, og da er måten ressursene brukes viktigere enn vernet.

 

40% av maisproduksjonen i USA blir til biodrivstoff. Verdens bomullsproduksjon beslaglegger enorme matvarearealer. Når ett av sju mennesker i verden sulter aner vi konturene av en kommende debatt om ressursbruk langs den korte veien til 35% befolkningsøkning. Nå er det viktig at norsk bærekraftig utvikling og generasjonskontrakten ikke faller på tabloide dragkamper om oljeutvinning i nord. Det er langt viktigere å føre politiske drøftinger rundt bruken av andre ressurser, herunder et bugnende norsk ferskvarelager av trevirke som må brukes for å ha en miljøfunksjon. Å la skogen stå er miljømessig som å kople ut vannkraftverkene og importere kullkraft for å slippe å se kraftstasjoner. Kretsløpsressurser må brukes der og da, ellers er produksjonen tapt for evig. En bærekraftig tilnærming er å sikre at skogen i Norge tas i bruk til en verden som trenger fiber, av hensyn til økt fornybar produksjon, klimainnsats, fornybart forbruk og frigjøring av matjord i andre land. Det finnes naturligvis grunner til å verne naturområder, men det miljømessig viktigste er hvordan det øvrige arealet forvaltes og brukes. Miljøvern blir sin egen verste fiende hvis detaljer og subjektive hjertesaker overskygger helheten.   

 

Siste nyheter fra NORSKOG

SKOGFORUM om eiendomsrett på Litteraturhuset i Oslo

[09.09.17]: Hvem har rett til å bruke arealene?

Litteraturhuset, Oslo, torsdag 28.september kl. 14.30 -17.00

Les mer her »

SKOGBRUKET vant valget!

[25.09.17]: Stortingsvalget er over for denne gang, og de siste utjevningsmandater er fordelt. Men hvem vant egentlig valget? Alle partiene finner felter der de vant -  det er viktig å lykkes og gjøre det synlig overfor velgerne og ikke minst som partipolitisk indremedisin.

Les mer her »

SAMARBEIDSAVTALE OM PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF

[19.09.17]: Preem AB og Biozin AS (100% eiet av Bergene Holm AS) inngikk 15. september 2017 en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge gjennom
det felleseide selskapet Biozin Holding AS (u.s.). Biprodukter fra skogbruk og treindustri er råstoffet.

Les mer her »

Nyheter

Fredet» i Norge, skytes i Sverige

Dato: [25.09.17]

Kilde: nrk.no

Trysil kommune fikk i vinter avslag på begge søknader om å felle ulv fra Slettåsflokken. Nå har Sverige åpnet for jakt på ulv fra samme revir.

 

Les mer på nrk.no »

Mer hogst - lavere priser

Dato: [22.09.17]

Kilde: ssb.no

 

Hogstkvantumet gikk opp med nesten 2 prosent fra 2015 til 2016. Bare én gang tidligere, i driftsåret 1989/90, har det blitt hogd mer tømmer for salg. Skogeierne fikk 10 kroner mindre per kubikkmeter tømmer enn året før.

Les mer på ssb.no »

Hedmarksskogeierne mest aktive

Dato: [22.09.17]

Kilde: ssb.no

Det ble avvirket tømmer for salg på 14 000 skogeiendommer i 2016. Gjennomsnittlig hogstkvantum var 724 kubikkmeter. Aktiviteten var størst i Hedmark, hvor 22 prosent av eiendommene leverte tømmer: i gjennomsnitt 1 170 kubikkmeter hver.

Les mer på ssb.no »

Investeringar i skogsindustrin syns i virkeshandeln

Dato: [22.09.17]

Kilde: slc.fi

Avverkningarna väntas öka, men priset stiger inte

Les mer på slc.fi »

Eldre nyheter

Dato: [20.09.17]

Kilde: vg.no

Omstridt ulveuttak: – Dette er å be om bråk »

Dato: [19.09.17]

Kilde: innovasjonnorge.no

Fisketurisme verdt millioner for lokalsamfunn »

Dato: [19.09.17]

Kilde: e24.no

Ombudstvedt: – Vil kunne støtte forslaget »

Dato: [19.09.17]

Kilde: nationen.no

Bærekraftig næring »

Dato: [18.09.17]

Kilde: hegnar.no

Norske Skog vil redusere gjelden med seks milliarder »

Dato: [18.09.17]

Kilde: nationen.no

Miljødirektoratet ber rovviltnemndene redusere ulvekvoten »

Dato: [18.09.17]

Kilde: uppgang.com

Gynnsamt läge för skogsavverkning »

Dato: [18.09.17]

Kilde: bistandsaktuelt.no

Etiopia: Tilpasset jordbruk og massiv skogplanting »

Dato: [18.09.17]

Kilde: regjeringen.no

Krav om meir biodrivstoff til vegtrafikk »

Dato: [15.09.17]

Kilde: digital.di.se

H&M och Ikea har i tysthet bildat ett bolag i Skåne »

Dato: [15.09.17]

Kilde: kraftnytt.no

Norske Skog: -Vil være en komplisert og usikker prosess »

Dato: [15.09.17]

Kilde: ielverum.no

Eidsiva åpnet nytt fjernvarmeanlegg i Elverum »