Fornyelse av miljøpolitikken?

Nå starter forhandlingene mellom de borgerlige partiene om en felles plattform. Vannprøven på den nye regjeringens annonserte satsing på grønt næringsliv blir blant annet forholdet til miljøarbeidet. Vil de klare å jage dinosaurene ut av miljøpolitikken og ta steget inn i den moderne og helhetstenkende bærekraft-generasjonen?  

På slutten av åttitallet la en gruppe ledet av Gro Harlem Brundtland frem en rapport som utløste en radikal omveltning av det internasjonale miljøvernet, og ble retningsgivende for FN under Riokonferansen i 1992. Arbeidet skulle vise seg å bli et vannskille i miljøvernet ved at flere faktorer enn bare sjeldne arter eller vakker natur ble del av avveiningene i miljøforvaltningen. Frem til da hadde den klassiske naturverntanken med totalvern av arealer vært førende. Ideologien var å verne en andel natur og brukte resten for det den var verdt, og i praksis litt til for å kompensere for vernet. At denne gamle innfallsvinkelen til miljøvern fortsatt står som en påle i miljøforvaltningen ser man ved at regnskogmidlene som bevilges av Norge har et vern av regnskog målt i prosent som formål. Å sikre bærekraftig forvaltning av de resterende 95% av regnskogen synes ikke interessant. 

 

Et nytt begrep ble etablert og innarbeidet i miljøvernets vokabular over hele verden etter Riokonferansen. Begrepet var «bærekraftig bruk» og er kanskje ett av de største «norske» bidragene i global miljøforvaltning. I begrepet la kommisjonen naturligvis målsettingen om et høstingsnivå som var evigvarende, men samtidig rettet den skarpt fokus mot den knapphet på ressurser som ble utløst av en galopperende befolkningsvekst. Fra ensidig fokus på enkeltarter og klassisk vern gikk utviklingen i retning av samordning av både miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling. Også rettferdighet mellom generasjonene ble vektlagt i denne sammenhengen. Fra at naturen hadde en status som overgikk mennesket, og som i noen tilfeller faktisk ble forsvart med våpenmakt, kom altså menneskene, samfunnet og sosiale forpliktelser i sentrum for miljøvernet. Alt oppsummert i begrepet «bærekraftig bruk».

 

Det opprinnelige naturvernet var paradoksalt nok etablert og praktisert av de 20% av verdens befolkning som forbrukte 80% av ressursene og dermed kraftigst bidro til å føre verden i retning av et katastrofeområde for kommende generasjoner. Brundtlandkommisjonen tok oppgjøret med det dogmatiske miljøvernet. Kommisjonen innførte tanken om at den beste sikkerheten for naturverdiene var at de hadde en funksjon i samfunnsmaskineriet. Da Gro Harlem Brundtland kommenterte den tunge internasjonale kritikken mot norsk hvalfangst viste hun tanken i praksis. Hun sa da at det ikke bare var en rett vi hadde til å høste av overskuddet, men derimot en plikt! Deler av det politiske miljøet og miljøforvaltningen i Norge har ennå ikke klart den mentale omstillingen til dette internasjonalt anerkjente tankesettet, men henger igjen i det klassiske naturvernet der vern av arealer er viktigere enn både sultende mennesker og et varmere klima (som om dette var adskilte faktorer). Et moderne miljøvern ivaretar helheten i tråd med bærekraftbegrepet, og da er måten ressursene brukes viktigere enn vernet.

 

40% av maisproduksjonen i USA blir til biodrivstoff. Verdens bomullsproduksjon beslaglegger enorme matvarearealer. Når ett av sju mennesker i verden sulter aner vi konturene av en kommende debatt om ressursbruk langs den korte veien til 35% befolkningsøkning. Nå er det viktig at norsk bærekraftig utvikling og generasjonskontrakten ikke faller på tabloide dragkamper om oljeutvinning i nord. Det er langt viktigere å føre politiske drøftinger rundt bruken av andre ressurser, herunder et bugnende norsk ferskvarelager av trevirke som må brukes for å ha en miljøfunksjon. Å la skogen stå er miljømessig som å kople ut vannkraftverkene og importere kullkraft for å slippe å se kraftstasjoner. Kretsløpsressurser må brukes der og da, ellers er produksjonen tapt for evig. En bærekraftig tilnærming er å sikre at skogen i Norge tas i bruk til en verden som trenger fiber, av hensyn til økt fornybar produksjon, klimainnsats, fornybart forbruk og frigjøring av matjord i andre land. Det finnes naturligvis grunner til å verne naturområder, men det miljømessig viktigste er hvordan det øvrige arealet forvaltes og brukes. Miljøvern blir sin egen verste fiende hvis detaljer og subjektive hjertesaker overskygger helheten.   

 

Siste nyheter fra NORSKOG

Skogvernerstatning er ikke skattefrie ut av aksjeselskap

[13.02.17]: I forbindelse med Statsbudsjettet for 2017 ble det gjort en endring som  innebærer at også videre utdeling av gevinst ved skogvern til deltaker i deltakerlignet selskap ikke beskattes. Dette gjelder ikke ved utdeling av utbytte fra aksjeselskap.

Les mer her »

NORSKOG kritisk til KLD i rovvilthøring

[11.02.17]: NORSKOG har lørdag kveld sendt inn høringssvar til KLD vedrørende forslag om utvidelse av lisensperioden for jakt på ulv innenfor rovviltsonen. NORSKOG stiller i brevet spørsmålstegn ved hvorfor departementet ikke har fulgt Storingets pålegg om å legge til rette for effektuering av fellingsvedtaket.

Les mer her »

Skogmeldingen behandlet i Stortinget

[03.02.17]: Skogmeldingen ble tirsdag 31.januar debattert  i Stortinget. Meldingen har etter næringskomitéens behandling blitt en god melding for skogbruket, strategien er tydeligere og konkrete tiltak er på plass. Saksordfører Line Henriette Hjemdal (bildet) fikk mye skryt av de andre medlemmene for sitt engasjement for skogen og for å gjøre meldingen best mulig.

Les mer her »

Nyheter

Tilskudd til kai- og tømmerterminaler i 2017

Dato: [21.02.17]

Kilde: landbruksdirektoratet.no

I statsbudsjett for 2017 er om lag 75 mill. kroner bevilget til utvikling av kai- og tømmerterminaler. Frist for innsending av prosjektskisser er 1. april.

Les mer på landbruksdirektoratet.no »

Planlegg flytande sagbruk

Dato: [21.02.17]

Kilde: midtsiden.no

Spennande planer om eit gigantisk flytande sagbruk. – Løysinga vil ha kapasitet på line med dei største bruka i Noreg, fortel Ove Frotvedt i Fanagro.

Les mer på midtsiden.no »

Helgesen: Riktig å bruke regnskogmidler til hogst

Dato: [21.02.17]

Kilde: nationen.no

Norske regnskogmillioner kan bli brukt til tømmerhogst i Kongo. Uforsvarlig, mener både miljøorganisasjoner og Venstre. Men regjeringen forsvarer bruken. 

Les mer på nationen.no »

Elkem dropper flydrivstoff fra norske tømmerstokker - går for mer trekull og varme

Dato: [20.02.17]

Kilde: www.tu.no

Prosjekt for bærekraftig silisiumproduksjon.

Les mer på www.tu.no »

Eldre nyheter

Dato: [15.02.17]

Kilde: forskning.no/blogg/

Hvorfor er det viktig å frede skog? »

Dato: [15.02.17]

Kilde: mynewsdesk.com

Vil bli verdensledende på trebygg »

Dato: [15.02.17]

Kilde: regjeringen.no

Ønsker ulveinnspill fra ledende juridiske miljøer »

Dato: [14.02.17]

Kilde: regjeringen.no

Utvider lisensfellingsperioden for ulv »

Dato: [14.02.17]

Kilde: forskning.no

Nytt forskningssenter skal utvikle bærekraftig biodrivstoff »

Dato: [14.02.17]

Kilde: nrk.no

Bakgrunn: Ulvestriden – en kamp om lovparagrafer »

Dato: [14.02.17]

Kilde: glomdalen.no

Vil bli best i verden på industriell bygging i tre »

Dato: [13.02.17]

Kilde: www.dagsavisen.no

Norsk natur må restaureres »

Dato: [13.02.17]

Kilde: http://trenytt.no

Nytt forskningssenter for bærekraftig biodrivstoff »

Dato: [13.02.17]

Kilde: www.nationen.no

Ap truer det lokale skogeierskapet »

Dato: [10.02.17]

Kilde: hegnar.no

Rød bunnlinje for Norske Skog »

Dato: [10.02.17]

Kilde: vafinans.se

Högre resultat än väntat för Holmen »