Fornyelse av miljøpolitikken?

Nå starter forhandlingene mellom de borgerlige partiene om en felles plattform. Vannprøven på den nye regjeringens annonserte satsing på grønt næringsliv blir blant annet forholdet til miljøarbeidet. Vil de klare å jage dinosaurene ut av miljøpolitikken og ta steget inn i den moderne og helhetstenkende bærekraft-generasjonen?  

På slutten av åttitallet la en gruppe ledet av Gro Harlem Brundtland frem en rapport som utløste en radikal omveltning av det internasjonale miljøvernet, og ble retningsgivende for FN under Riokonferansen i 1992. Arbeidet skulle vise seg å bli et vannskille i miljøvernet ved at flere faktorer enn bare sjeldne arter eller vakker natur ble del av avveiningene i miljøforvaltningen. Frem til da hadde den klassiske naturverntanken med totalvern av arealer vært førende. Ideologien var å verne en andel natur og brukte resten for det den var verdt, og i praksis litt til for å kompensere for vernet. At denne gamle innfallsvinkelen til miljøvern fortsatt står som en påle i miljøforvaltningen ser man ved at regnskogmidlene som bevilges av Norge har et vern av regnskog målt i prosent som formål. Å sikre bærekraftig forvaltning av de resterende 95% av regnskogen synes ikke interessant. 

 

Et nytt begrep ble etablert og innarbeidet i miljøvernets vokabular over hele verden etter Riokonferansen. Begrepet var «bærekraftig bruk» og er kanskje ett av de største «norske» bidragene i global miljøforvaltning. I begrepet la kommisjonen naturligvis målsettingen om et høstingsnivå som var evigvarende, men samtidig rettet den skarpt fokus mot den knapphet på ressurser som ble utløst av en galopperende befolkningsvekst. Fra ensidig fokus på enkeltarter og klassisk vern gikk utviklingen i retning av samordning av både miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling. Også rettferdighet mellom generasjonene ble vektlagt i denne sammenhengen. Fra at naturen hadde en status som overgikk mennesket, og som i noen tilfeller faktisk ble forsvart med våpenmakt, kom altså menneskene, samfunnet og sosiale forpliktelser i sentrum for miljøvernet. Alt oppsummert i begrepet «bærekraftig bruk».

 

Det opprinnelige naturvernet var paradoksalt nok etablert og praktisert av de 20% av verdens befolkning som forbrukte 80% av ressursene og dermed kraftigst bidro til å føre verden i retning av et katastrofeområde for kommende generasjoner. Brundtlandkommisjonen tok oppgjøret med det dogmatiske miljøvernet. Kommisjonen innførte tanken om at den beste sikkerheten for naturverdiene var at de hadde en funksjon i samfunnsmaskineriet. Da Gro Harlem Brundtland kommenterte den tunge internasjonale kritikken mot norsk hvalfangst viste hun tanken i praksis. Hun sa da at det ikke bare var en rett vi hadde til å høste av overskuddet, men derimot en plikt! Deler av det politiske miljøet og miljøforvaltningen i Norge har ennå ikke klart den mentale omstillingen til dette internasjonalt anerkjente tankesettet, men henger igjen i det klassiske naturvernet der vern av arealer er viktigere enn både sultende mennesker og et varmere klima (som om dette var adskilte faktorer). Et moderne miljøvern ivaretar helheten i tråd med bærekraftbegrepet, og da er måten ressursene brukes viktigere enn vernet.

 

40% av maisproduksjonen i USA blir til biodrivstoff. Verdens bomullsproduksjon beslaglegger enorme matvarearealer. Når ett av sju mennesker i verden sulter aner vi konturene av en kommende debatt om ressursbruk langs den korte veien til 35% befolkningsøkning. Nå er det viktig at norsk bærekraftig utvikling og generasjonskontrakten ikke faller på tabloide dragkamper om oljeutvinning i nord. Det er langt viktigere å føre politiske drøftinger rundt bruken av andre ressurser, herunder et bugnende norsk ferskvarelager av trevirke som må brukes for å ha en miljøfunksjon. Å la skogen stå er miljømessig som å kople ut vannkraftverkene og importere kullkraft for å slippe å se kraftstasjoner. Kretsløpsressurser må brukes der og da, ellers er produksjonen tapt for evig. En bærekraftig tilnærming er å sikre at skogen i Norge tas i bruk til en verden som trenger fiber, av hensyn til økt fornybar produksjon, klimainnsats, fornybart forbruk og frigjøring av matjord i andre land. Det finnes naturligvis grunner til å verne naturområder, men det miljømessig viktigste er hvordan det øvrige arealet forvaltes og brukes. Miljøvern blir sin egen verste fiende hvis detaljer og subjektive hjertesaker overskygger helheten.   

 

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Fungerer den norske skurtømmermarknaden pa° ein samfunnsøkonomisk forsvarleg ma°te?

Dato: [26.05.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

 

Samfunnsøkonomane skil mellom fullkomen konkurranse eller fri konkurranse pa° den eine sida og ufullkomen konkurranse pa° den andre sida. Innan skogsektoren i Noreg er det heilt klart ein ufullkomen konkurranse i dag med fa° kjøparar og mange organiserte seljarar som har ga°tt inn i eit tett samarbeid salskartell.

Les mer på norsk-skogbruk.no »

– Ulvedebatten er en blåkopi av situasjonen i Lierne på 90-tallet

Dato: [26.05.17]

Kilde: aftenposten.no

På tyve år forsvant rundt 90 prosent av sauebrukene i Lierne kommune pga. rovdyr. Sauebonde Kjell Erik Himle mener likheten til ulvedebatten på Østlandet er slående.

Les mer på aftenposten.no »

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Eldre nyheter

Dato: [19.05.17]

Kilde: bygdanytt.no

Nyskapende tømmerhogst på Osterøy »

Dato: [19.05.17]

Kilde: skogen.se

Avkap gör timmer av massaved »

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »