Skogforum 2016

Her kan du se presentasjonene fra Skogforum på Honne, november 2016

Her kan du se presentasjonene fra Skogforum på Honne, november 2016

Program

 

Presentasjoner under uten en aktiv link hadde enten ikke PP- presentasjon eller en begrensning for publisering på nett.


Onsdag 2. november

Er dagens skjøtselstrategier tilpasset fremtidens verdikjede?

God skogskjøtsel er grunnlaget for hele verdikjeden. Høykvalitets bestand etablert med hensyn på effektivitet påvirker verdikjedens konkurransekraft og er en forutsetning for utvikling. Gjennom de siste årene har ulike deler av de viktigste skjøtselsinngrepene fått en faglig evaluering for å avstemme om «tiden og tilhøva» tilsier at praksis bør endres. Under fjorårets Skogforum startet vi en diskusjon som forsamlingen mente burde utvides og gjentas under årets arrangement. Programkomiteen gjør naturligvis som forsamlingen ønsker; vi rekapitulerer fjorårets hovedkonklusjoner og tar den faglige drøftingen videre.

 

Trygve Øvergård, senior prosjektleder, Skogkurs har ledet de ulike prosjektene. Han innleder med et raskt resymé av innholdet og konklusjonene i de ulike prosjektene, før diskusjonen fortsetter.

 

Virkesmarkedet

 

Virkesmarkedet bærer primærleddet. Hvordan er situasjonen og utsiktene i virkesmarkedet sett fra ulike ståsteder? 

 

Kort innledning

Arne Rørå, adm. dir. NORSKOG og styreleder, NORTØMMER

 

Hvilke drivere påvirker sterkest det globale virkesmarkedet? Hvordan er utsiktene for fremtiden?

Stein Larsen, adm. dir. Norexeco

 

Hvilke forventninger har Moelven til trelastmarkedet i året som kommer og hva har råvaresiden i vente?

Morten Kristiansen, adm.dir. Moelven

 

Det har stormet rundt Norske Skog. Hva er egentlig situasjonen og hvordan tror ledelsen at markedet vil fortone seg i tiden fremover?

Carsten Dybevig, kommunikasjonsdirektør Norske Skog

 

En fremtidig storprodusent av trepellets i Grenland. Hvordan er markedet og hva er planene?

Arne Myhrvold, daglig leder BioGren AS?

 

Industrieventyr - eller bare nok et eventyr?

Lars Frode Askheim, daglig leder BIOZIN AS

 

Forestia er en av skognæringens hjørnesteinsbedrifter – hvordan ser øyeblikksbildet og fremtiden ut?

Torodd Rande, adm.dir.

 

Forestia Satsing på ny fabrikk for trefiberisolasjon, - vårt bidrag til det ”grønne skiftet”

Arne Jebsen, adm.dir. Hunton Fiber AS

 

Framtidsutsiktene sett fra NORTØMMER

Per Kveseth, daglig leder NORTØMMER

 

Klima

 

“I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt”, sier FNs klimapanel. Miljødirektoratet har dristet seg så langt som til å konkludere med at «vern av skog ikke er viktigere for klimaet enn bærekraftig skogbruk». Ola Elvestuen (V) er uenig med alle, sier han - enkelt og greit. Det forklarer kanskje hvorfor Venstre ordnet 10 % målet i norsk skogvern? Diskusjonene rundt skogens rolle i klimaarbeidet er viktig for den politiske trekkraften i overgangen til en grønn fremtid.

 

”EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk”. EU kommisjonen kom i sommer med forslag om regler for byrdefordeling og for landsektoren for oppfyllelse av sin internasjonale klimaforpliktelse. Norge for handler om å bli en del av EU sitt rammeverk. Hvordan vil forslagene fra kommisjon slå ut for Norge?

Frode Lyssandtræ, avd. dir. Landbruks- og matdepartementet Klimaet trenger skogbruk.

 

Mens avskoging truer klimaet, er skogbruk en del av løsningen.

Marius Holm, daglig leder ZERO 

 

Torsdag 3. november

Politikk for skog- og trenæringen

 

Politikk for skog- og trenæringen. Landbruks- og matministeren tegner det politiske bakteppet for skogbruket. Samtale med salen.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale

 

Regjeringen har lagt frem forslag til nytt skattesystem for skogbruket. Hvordan påvirker dette næringen og hvordan kan den enkelte tilpasse seg?

Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG

 

Råderetten/eiendomsretten?

10 % vern som målsetting er et faktum. Hvordan kan dette tenkes å påvirke skogbruket i tiden fremover? 

Nils Bøhn, dir. Norges Skogeierforbund

 

Gjennom revideringen av Plan- og Bygningsloven er kommunene pålagt å ha økt fokus på friluftsliv og miljø som ledd i sitt planarbeid. Med bakgrunn i dette og med bakgrunn i press fra sektormyndighetene medfører dette at det vedtas planer som er ment å legge restriksjoner på bruken av skog og utmark uten at dette er tenkt fulgt opp med ekspropriasjon eller utbetaling av erstatning. Hva er grunneiers posisjon i disse tilfellene? I hvilken grad legger slike planer egentlig restriksjoner på igangværende drift?

Jo Are Brænden, Advokat og partner i Thallaug ANS

 

Hva har næringen lært av drøyt 15 år med MIS? Er de i ferd med å gå ut på dato, eller? Hva med flytting, størrelse osv? Må man gjennomføre en ny MIS-prosess ved utarbeidelse av nye skogbruksplaner? I deler av landet ser man at MIS-figurene utgjør nesten 20% av arealet på eiendomsnivå. Hvordan er dette mulig når kravet er 1% og hva bør grunneier gjøre i slike tilfeller? Frivillig vern, fra grunneiers ståsted, hva er viktig?

Erling Bergsaker, skogsjef, NORSKOG

 

Brann og storm

 

Næringens og myndighetenes beredskap ved en stor stormkatastrofe. Hvor godt forberedt er vi egentlig? Opprydning, infrastruktur, virkeslagring osv.

Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, rådgiver Norges Skogeierforbund

 

Status etter skogbrannen i Västmanland sommeren 2014. Brannen i Västmanland startet som følge av markberedning og berørte ca. 140.000 daa skog. Algotsson har deltatt aktivt i virkeshåndtering og forebyggingsaktiviteter i etterkant av brannen.

Ved skogsmästare Bengt Algotsson, Mellanskogs koordinator etter brannen.

 

Skogbranner og forebygging sett fra norsk brannvesen. Midt-Hedmark brannvesen dekker landets største og mest brannutsatte skogområder. Brannsjefen vil orientere om brannvesenets erfaringer og komme med sine forventninger og synspunkter på næringens eget ansvar i brannforebygging.

Nils-Erik Haagenrud, brannsjef, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.

 

Skogbrannkampanjen 2015 - 2017. Klimaendringene øker skogbrannfaren og skogsdrift har vært årsak til flere branner. Forebyggende tiltak er viktig for å unngå driftsforbud lokalt. Skogbrand gjennomfører nå en skogbrannkampanje hvor forebygging ved skogsdrift er en sentral aktivitet. Skogbrannforebygging i Norge.

Kjetil Løge, markedsdirektør, Skogbrand Forsikring

 

 

Jakob Sandven

Oppgaver og fagfelt:
Konsulentoppdrag i Norge og utland.

 

Mobil: + 47 95 27 24 53

Send e-post »

Nyheter

690 kilo med bly i elgskrotter

Dato: [27.06.17]

Kilde: nina.no

Etter hver elgjaktsesong blir det liggende igjen store mengder bly i naturen i Norge, Sverige og Finland. En del havner også på vår tallerken.

Les mer på nina.no »

Rovviltnemnda vil ta ut 36 ulver

Dato: [27.06.17]

Kilde: nrk.no

Under mandagens møte i rovviltnemnda ble det bestemt at 36 ulver kan felles i og utenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. Det inkluderer Slettåsflokken i Trysil.

Les mer på nrk.no »

Finansminsteren åpnet tømmerkai i Eikefjord

Dato: [27.06.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

Sammen med Landruks- og matminister Jon Georg Dale kastet finansminister Siv Jensen glans over a°pningen av ny tømmerkai i Eikefjord til 18 millioner kroner.

Les mer på norsk-skogbruk.no »

Klart for nye hyl om ulv

Dato: [26.06.17]

Kilde: h-a.no

Ulvestriden kan blusse opp på nytt når rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus mandag kommer med sine anbefalinger foran vinterens lisensjakt.

Les mer på h-a.no »

Eldre nyheter

Dato: [21.06.17]

Kilde: Regjeringen.no

Endringer i konsesjonsloven,jordloven og odelsloven trer i kraft »

Dato: [21.06.17]

Kilde: vvsforum.no

NCC i gang med Valle Wood »

Dato: [21.06.17]

Kilde: dagsavisen.no

Vurderer moderne baneterminal i Østfold »

Dato: [19.06.17]

Kilde: abcnyheter.no

Fylkesmannen i Oppland utvider fellingstillatelsen på to ulver »

Dato: [19.06.17]

Kilde: regjeringen.no

Endringer i vannressursloven og jordlova »

Dato: [16.06.17]

Kilde: regjeringen.no

Slik skal Norge nå klimamålene for 2030 »