Tømmerkonto en realitet fra 2017

Tømmerkontoen var ikke en del av endringene i budsjettforliket, den vil derfor tre i kraft fra 1. januar 2017

 

Tømmerkonto – ny skogbruksbeskatning fra 01.01.2017

 

I Statsbudsjettet for 2017 er det nå vedtatt en ny måte å beskatte skogbruksinntekt på. Dagens ordning med gjennomsnittsligning blir erstattet av en «Tømmerkonto». Denne ordningen vil ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket. Dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom.

 

Tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 pst. av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 pst. av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen er det bare inntekter og utgifter som er av veldig varierende art som skal føres inn.  Årsresultatet fra skogbruksinntektene og - kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet.

 

Hva skal være med på tømmerkonto og ikke?

 

Det er i utgangspunktet inntekter og kostander som svinger mye som skal være med inn på tømmerkonto. Dette er slikt som tømmeroppgjør, alt vedrørende skogfondsordningen, tilskudd og kostander dekket av skogfond.

Det som ikke skal være med på tømmerkonto, men direktelignes hvert år, er slik som inntekter fra jakt, fiske og leieinntekter. Til fradrag kommer kostnader som er lite varierende, antagelig slik som regnskapshonorar og administrasjonskostnader.  Det vil bli gitt nærmere forskrift når det gjelder hvilke utgifter og inntekter som skal kunne føres på tømmerkonto.

 

Overgangsordning

 

Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs det en overgangsordning. For å finne ut hvilken sum man ikke har beskattet fullt ut via gjennomsnittsligningen (underheng) og eventuelt hvor mye man har i ubenyttet underskudd (overheng) skal det beregnes på følgende måte.

Det er summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, som skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, så er det antall år med gjennomsnitt som skal regnes med.

Denne ordningen innebærer at de inntil fire siste års skogbruksinntekter som har inngått i gjennomsnittsligningen, må klarlegges og sammenholdes med de faktiske skogbruksinntektene i samme periode for å finne differansen mellom disse.

 

Denne overgangsordningen er dermed innrettet slik at det ikke er tilpasningsmuligheter - man blir beskattet av det faktiske resultat. Det vil derfor være av liten skattemessig betydning om man tar avvirkningen i år eller til neste år. For skogeiere flest innebærer dette at man ikke kan tilpasse seg på noen måte, man vil uansett betale det man skal i skatt, verken mer eller mindre.

 

 

Med utgangspunkt i tallene i tabellen ovenfor blir beregnet underheng som skal inngå i overgangsordningen, (100 000-30 000=) 70 000 kroner.  

Mens faktiske inntekter har vært 100 000 kroner de fire siste årene med gjennomsnittsligning, har de beskattede inntektene (gjennom gjennomsnittsligningen) fra de samme faktiske inntektene bare vært 30 000 kroner. Det gir et underheng på 70 000 kroner. I overgangsordningen som er vedtatt, stilles skogeier fritt til å inntektsføre disse 70 000 kronene i 2017 eller å føre dem på tømmerkonto. Føres de på tømmerkonto, vil minimum 20 %, dvs. 14 000 kroner, inntektsføres i 2017.

Hvis beregningen viser et overheng (du har skattet av mer enn de faktiske resultat), kommer dette beløpet til fradrag i 2017.

Hvis man derimot er en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, så er det antall år med gjennomsnitt som skal regnes med, ikke de direktelignede årene i forkant.  For nye skogeiere som ennå ikke har gått inn på gjennomsnittsligning, bør de regne på om det vil lønne seg å gå inn i gjennomsnitt eller direktelignes også i 2016.

 

Generasjonsskifte, salg av eiendommen

 

Det at reglene for gevinst- og tapskonto skal gjelde tilsvarende for tømmerkonto, innebærer blant annet at reglene om gevinst- og tapskonto ved generasjonsskifte også vil gjelde så langt de passer for tømmerkonto. Fra 1. januar 2014 er det innført et kontinuitetsprinsipp ved arve- og gaveoverføringer. Det innebærer blant annet at den som arver avdødes virksomhet, også vil overta tømmerkonto knyttet til virksomheten. Det samme gjelder for gavemottaker som overtar giverens virksomhet, jf. skatteloven § 9-7 andre ledd annet punktum. Er virksomheten ikke overtatt av gjenlevende ektefelle eller arving, skal gevinst- og tapskonto, og dermed også tømmerkonto, føres til inntekt/fradrag før dødsboet sluttes, jf. Skatteloven § 14-48 første ledd første og annet punktum.

Reglene om kontinuitet gjelder ikke ved salg. Ved salg av virksomheten vil selgeren beholde skatteposisjonen knyttet til tømmerkonto og må fortsette inntektsføring-/fradragsføring som tidligere i samsvar med reglene for gevinst- og tapskonto. Hvor virksomhet overføres ved gavesalg til en som er arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2, dvs. arv på grunnlag av slektskap eller ekteskap, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene om kontinuitet komme til anvendelse, jf. skatteloven § 9-7 sjette ledd, jf. tredje ledd. I så fall skal mottakeren tre inn i selgers skatteposisjoner, herunder gevinst- og tapskonto og, etter forslaget, tømmerkonto knyttet til virksomheten.

Vi vil komme tilbake til detaljer og det praktiske rundt dette så snart som mulig.

Overgangsordningnen er slik innrettet at det ikke er tilpasningsmuligheter. Det spiller derfor liten rolle om man tar en planlagt avvirkning før eller etter årsskiftet.

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Pålegg jegerar å ta CWD-prøver

Dato: [24.05.17]

Kilde: hallingdolen.no

Jegerar i Nordfjella-regionen vert pålagt å teste felte elg, hjort, villrein og rådyr for skrantesjuke (CWD).

Les mer på hallingdolen.no »

Landbruksdirektoratet inviterer sju tømmerkaier videre

Dato: [23.05.17]

Kilde: landbruksdirektoratet.no

De sju som nå inviteres til å utarbeide fullstendig søknad om tømmerkaitilskudd er Lierstranda i Buskerud, Eydehavn i Aust-Agder, Egersund og Saudasjøen i Rogaland, Granvin i Hordaland, Fjaler i Sogn og Fjordane og Risøyhavn i Nordland. Kaiene har et totalt investeringsbehov på nær 110 mill. kroner og et tilskuddsbehov på over 80 mill. kroner.

Les mer på landbruksdirektoratet.no »

Eldre nyheter

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.nrk.no

Økokrim mener hundeeiere har drevet med blodsport »

Dato: [12.05.17]

Kilde: atl.nu

Skogsföretagens agerande skadar hela branschen »