Frykter ikke karbon-bakrusen

«De Grønne», med Rasmus Hansson i spissen, mener landbruks- og matministeren tar feil når hun hevder intensivert bruk av skogressursene gagner klimaet. Hansson sier til Aftenposten at det tar 20 – 30 år før karbonutslippet etter hogst er kompensert av den nye skogen og at det er tiden fram til 2050 som er kritisk for karbonnivået. – Petro-holikere lar seg ikke skremme av bakrus, fastslår Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

 

Fiktiv tidshorisont

-Det er nedslående å se at «miljøpartiet» lukker øynene for de virkelige miljøutfordringene verden står overfor. Tidsfristen 2050 er en forvaltningsmessig tidsfrist for tiltak. En midlertidig karbongjeld som er påkrevd for å investere i klimatiltak, enten det er skog, el-biler, vindmøller eller solceller, kan derfor slite i konkurranse med olje, fordi investeringene nødvendigvis går med røde tall en periode før det går med karbongevinst. Strategiene for å nå klimamålene vil derfor endres radikalt ut fra tidshorisonten som brukes. Miljøsiden bruker derfor kort tidshorisont som et absolutt klimahistorisk vannskille - fordi det passer utmerket for et massivt klassisk arealvern. Representantene for denne avlagte doktrinen har ikke tatt inn over seg at verden for øvrig arbeider etter den norske avfødte modellen fra Rio-konferansen på begynnelsen av nittitallet, der bærekraftig bruk av naturens ulike kretsløp er bærebjelken, mener Nøkleholm. Han tror verden vil eksistere også når miljøsidens dans rundt boreriggene har stilnet. - Spørsmålet er hvilke miljøkonsekvenser de angivelige naturvernerne har klart å bidra til ved å utfordre bærekrafttanken og løpe fossilenes ærend, sier han.

    

Enkel mekanisme

Det er samlet volum av biomasse og jordbundet karbon som utgjør karbonlageret i skog. I et gjennomsnittlig hogstmodent bestand er tommelregelen at 40% av karbonet er i biomassen og 60% i jorden. Når skogen hogges avgis om lag 20% av det jordbundne karbonet som følge av endret mikroklima, men heller ikke mer. Det betyr at skogsjorden over tid akkumulerer stadig mer karbon, selv om man driver skogbruk på overflaten. Å promotere oljeløsningen som argument for å avstå fra en høsting som bidrar til å dekke et forbruk med bærekraftige alternativer er i beste fall en interessant betraktning.

 

Gammelskogen er viktig for klimaet?

Bare 5% av strøfallet fra gammelskog akkumuleres i jordsmonnet, resten slippes direkte ut til atmosfæren. Biomassen på det samme arealet oppnår på et tidspunkt et likevektsnivå der volumet av organisk masse (karbonforbindelser) er tilnærmet konstant. Når balja er full så er den full – et skogareal rommer ikke mer karbon enn det som er fysisk-biologisk mulig. Den marginale tilførselen av karbon til jordsmonnet fra dødt plantemateriale skal altså etter miljøvernets logikk overgå bindingen fra skog i ungdommelig vekst, der vi snakker om fra 0,5 til nesten 3 M3 pr dekar skog. Dette i TILLEGG til akkumuleringen i jordsmonnet, som fortsetter også med den unge skogen.  

 

Karboninvestering

Rasmus Hansson har bitt seg merke i argumentet om at den unge skogen bruker 20 – 30 år på å hente inn igjen det karbonet som ble avgitt fra jordsmonnet etter hogst. Dette kaller noen karbongjeld, mens det i realiteten er en karboninvestering. Hvis Hansson mener det er bedre å bruke fossile råstoffkilder fordi man ikke vil være i en midlertidig karbongjeld, så kommer all faglig argumentasjon til kort. Er det kortsiktig gjeld eller langsiktige klimakonsekvenser han egentlig frykter mest? Grunnen til at olje utløser krig i verden er at energiinnholdet pr volumenhet er fantastisk stort. Den relative karbonavgivelsen pr kilowatt er derfor naturligvis vesentlig lavere fra olje enn fra trefiber. Selve klimaproblemet skyldes at 75% av verdens energibehov er dekket av fossile ressurser og avgir en karbonmengde som all verdens skoger umulig kan binde før dinosaurene er tilbake. Et svart karbon som vi altså til dels kan velge bort med bærekraftige alternativer. Dette er en mulighet som vi daglig skusler bort ved å la det gå til grunne – tydeligvis med velsignelse fra blant andre «De Grønne».

Skog er et datostemplet klimagode. Å la være å bruke skogens kretsløp er som å kople ut vannkraftverkene eller vindmøllene – den tapte produksjonen og klimaeffekten er tapt for alltid.

 

Barskogen i nord er ikke som regnskogen i sør

For noen år tilbake hevdet «miljøvernet» etter samme forsøk på logikk at regnskogen var «verdens grønne lunger». I dag har man erkjent at dette ikke er tilfellet, men at regnskogen derimot er et stort karbonlager i perfekt men sårbar likevekt. Når regnskogens gjennomvaskede og dermed næringsfattige jordsmonn avskoges så har man et jordsmonn som vanskelig kan tilbakeføres til skog med samme artsdiversitet og karbonvolum. DET er problemet for skogen innenfor solens vendekretser rundt ekvator, og har ingen relevans for vårt unge og dermed næringsrike jordsmonn på den nordlige halvkule. Det er blant annet i Norge man har verdens lunger, som følge av en vedvarende netto tilvekst og høsting av filteret i karbonstøvsugeren – tømmerstokken. Når man blander sammen disse realitetene så blir konklusjonene helt villfarne. Risikoen er at overforenklingene faktisk blir trodd av allmennheten og politikerne, og leder oss inn på et miljømessig skjebnesvangert blindspor.

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG klager på rovviltnemdenes vedtak om kvote for lisensfelling av ulv og tidsramme for uttak innenfor ulvesona.

[06.07.17]: NORSKOG mener at den eksplosive utviklingen i ulvebestanden, det høye antallet revirhevdende par og den negative utviklingen i elgbestandene, tilsier at utfordringen nå ikke er å sikre måloppnåelse i øvre del av målintervallet. Nå må vi etterstrebe å holde den kraftige bestandsveksten under kontroll, slik at man kan klare å holde seg nede på bestandsmålet også kommende år.

Les mer her »

Åpning for bruk av skogfond til hogstprognoser og avvirkningsanalyser

[04.07.17]: Landbruksdirektoratet har på forespørsel fra NORSKOG gjort en vurdering av bruk av skogfond. NORSKOG er svært fornøyd med muligheten for å bruke skogfond til kostnader for utarbeidelse av hogstprognoser og avvirkningsanalyser på skogeiendommer. 

Les mer her »

Fremdeles for lavt uttak av ulv!

[26.06.17]: Rovviltnemdene i region 4 og 5 vedtok i dag at Slettåsflokken skal tas ut i tillegg til flokkene i Osdalen og Julussa. En bedring fra sekretariatets forslag, men fremdeles for lavt uttak mener NORSKOG.

Les mer her »

Nyheter

Tidiga barkborreangrepp upptäcks med drönare

Dato: [21.07.17]

Kilde: skogsaktuelt.se

Med hjälp av drönare kan barkborreangrepp upptäckas innan det är för sent. Det österrikiska företaget Festmeter använder en infraröd kamera för att se insektsangreppen i ett tidigt stadium. Resultaten har varit positiva och nu vänder man blicken mot Sverige. 

 

 

Les mer på skogsaktuelt.se »

– Gjeddemafiaen slår til over hele landet

Dato: [21.07.17]

Kilde: nrk.no

Gjedder blir stadig satt ut ulovlig flere steder i Norge. Fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag mener en gjeddemafia står bak.

Les mer på nrk.no »

50 nye fjellrevvalper på Dovrefjell

Dato: [20.07.17]

Kilde: nrk.no

Fjellreven er fremdeles en kritisk trua art, men arbeidet på avlsstasjonen i Dovrefjell har gitt resultater.

Les mer på nrk.no »

Automatisering og 3D-teknologi tar over på sagbrukene

Dato: [20.07.17]

Kilde: trenytt.no

Én mann kan erstatte tre - fire ansatte og betjene hele saglinjen på sagbruket. Samtidig produserer den ene alene mer enn flere ansatte gjorde tidligere.

Les mer på trenytt.no »

Eldre nyheter

Dato: [14.07.17]

Kilde: nationen.no

Obs! EU på ville skogsveier »

Dato: [13.07.17]

Kilde: borregaard.no

6 MILLIONER I FOU-TILSKUDD TIL BORREGAARD »

Dato: [12.07.17]

Kilde: dagsavisen.no

Ulvepolitikk uten troverdighet »

Dato: [12.07.17]

Kilde: hegnar.no

EU-regler kan bety skogtrøbbel for Norge »

Dato: [11.07.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

Nye Norske Skog? »

Dato: [11.07.17]

Kilde: skogen.se

Distansägare lika aktiva som närbor »

Dato: [10.07.17]

Kilde: bt.no

En trussel for norske bedrifters fremtid »

Dato: [07.07.17]

Kilde: forskning.no

Forsker mener det er forhastet å slakte villreinstamme »

Dato: [07.07.17]

Kilde: regjeringen.no

Ny støtteordning til kommuner med ulverevir »

Dato: [06.07.17]

Kilde: nationen.no

Skogbildet og de utelatte linjene »