Frykter ikke karbon-bakrusen

«De Grønne», med Rasmus Hansson i spissen, mener landbruks- og matministeren tar feil når hun hevder intensivert bruk av skogressursene gagner klimaet. Hansson sier til Aftenposten at det tar 20 – 30 år før karbonutslippet etter hogst er kompensert av den nye skogen og at det er tiden fram til 2050 som er kritisk for karbonnivået. – Petro-holikere lar seg ikke skremme av bakrus, fastslår Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

 

Fiktiv tidshorisont

-Det er nedslående å se at «miljøpartiet» lukker øynene for de virkelige miljøutfordringene verden står overfor. Tidsfristen 2050 er en forvaltningsmessig tidsfrist for tiltak. En midlertidig karbongjeld som er påkrevd for å investere i klimatiltak, enten det er skog, el-biler, vindmøller eller solceller, kan derfor slite i konkurranse med olje, fordi investeringene nødvendigvis går med røde tall en periode før det går med karbongevinst. Strategiene for å nå klimamålene vil derfor endres radikalt ut fra tidshorisonten som brukes. Miljøsiden bruker derfor kort tidshorisont som et absolutt klimahistorisk vannskille - fordi det passer utmerket for et massivt klassisk arealvern. Representantene for denne avlagte doktrinen har ikke tatt inn over seg at verden for øvrig arbeider etter den norske avfødte modellen fra Rio-konferansen på begynnelsen av nittitallet, der bærekraftig bruk av naturens ulike kretsløp er bærebjelken, mener Nøkleholm. Han tror verden vil eksistere også når miljøsidens dans rundt boreriggene har stilnet. - Spørsmålet er hvilke miljøkonsekvenser de angivelige naturvernerne har klart å bidra til ved å utfordre bærekrafttanken og løpe fossilenes ærend, sier han.

    

Enkel mekanisme

Det er samlet volum av biomasse og jordbundet karbon som utgjør karbonlageret i skog. I et gjennomsnittlig hogstmodent bestand er tommelregelen at 40% av karbonet er i biomassen og 60% i jorden. Når skogen hogges avgis om lag 20% av det jordbundne karbonet som følge av endret mikroklima, men heller ikke mer. Det betyr at skogsjorden over tid akkumulerer stadig mer karbon, selv om man driver skogbruk på overflaten. Å promotere oljeløsningen som argument for å avstå fra en høsting som bidrar til å dekke et forbruk med bærekraftige alternativer er i beste fall en interessant betraktning.

 

Gammelskogen er viktig for klimaet?

Bare 5% av strøfallet fra gammelskog akkumuleres i jordsmonnet, resten slippes direkte ut til atmosfæren. Biomassen på det samme arealet oppnår på et tidspunkt et likevektsnivå der volumet av organisk masse (karbonforbindelser) er tilnærmet konstant. Når balja er full så er den full – et skogareal rommer ikke mer karbon enn det som er fysisk-biologisk mulig. Den marginale tilførselen av karbon til jordsmonnet fra dødt plantemateriale skal altså etter miljøvernets logikk overgå bindingen fra skog i ungdommelig vekst, der vi snakker om fra 0,5 til nesten 3 M3 pr dekar skog. Dette i TILLEGG til akkumuleringen i jordsmonnet, som fortsetter også med den unge skogen.  

 

Karboninvestering

Rasmus Hansson har bitt seg merke i argumentet om at den unge skogen bruker 20 – 30 år på å hente inn igjen det karbonet som ble avgitt fra jordsmonnet etter hogst. Dette kaller noen karbongjeld, mens det i realiteten er en karboninvestering. Hvis Hansson mener det er bedre å bruke fossile råstoffkilder fordi man ikke vil være i en midlertidig karbongjeld, så kommer all faglig argumentasjon til kort. Er det kortsiktig gjeld eller langsiktige klimakonsekvenser han egentlig frykter mest? Grunnen til at olje utløser krig i verden er at energiinnholdet pr volumenhet er fantastisk stort. Den relative karbonavgivelsen pr kilowatt er derfor naturligvis vesentlig lavere fra olje enn fra trefiber. Selve klimaproblemet skyldes at 75% av verdens energibehov er dekket av fossile ressurser og avgir en karbonmengde som all verdens skoger umulig kan binde før dinosaurene er tilbake. Et svart karbon som vi altså til dels kan velge bort med bærekraftige alternativer. Dette er en mulighet som vi daglig skusler bort ved å la det gå til grunne – tydeligvis med velsignelse fra blant andre «De Grønne».

Skog er et datostemplet klimagode. Å la være å bruke skogens kretsløp er som å kople ut vannkraftverkene eller vindmøllene – den tapte produksjonen og klimaeffekten er tapt for alltid.

 

Barskogen i nord er ikke som regnskogen i sør

For noen år tilbake hevdet «miljøvernet» etter samme forsøk på logikk at regnskogen var «verdens grønne lunger». I dag har man erkjent at dette ikke er tilfellet, men at regnskogen derimot er et stort karbonlager i perfekt men sårbar likevekt. Når regnskogens gjennomvaskede og dermed næringsfattige jordsmonn avskoges så har man et jordsmonn som vanskelig kan tilbakeføres til skog med samme artsdiversitet og karbonvolum. DET er problemet for skogen innenfor solens vendekretser rundt ekvator, og har ingen relevans for vårt unge og dermed næringsrike jordsmonn på den nordlige halvkule. Det er blant annet i Norge man har verdens lunger, som følge av en vedvarende netto tilvekst og høsting av filteret i karbonstøvsugeren – tømmerstokken. Når man blander sammen disse realitetene så blir konklusjonene helt villfarne. Risikoen er at overforenklingene faktisk blir trodd av allmennheten og politikerne, og leder oss inn på et miljømessig skjebnesvangert blindspor.

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Fungerer den norske skurtømmermarknaden pa° ein samfunnsøkonomisk forsvarleg ma°te?

Dato: [26.05.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

 

Samfunnsøkonomane skil mellom fullkomen konkurranse eller fri konkurranse pa° den eine sida og ufullkomen konkurranse pa° den andre sida. Innan skogsektoren i Noreg er det heilt klart ein ufullkomen konkurranse i dag med fa° kjøparar og mange organiserte seljarar som har ga°tt inn i eit tett samarbeid salskartell.

Les mer på norsk-skogbruk.no »

– Ulvedebatten er en blåkopi av situasjonen i Lierne på 90-tallet

Dato: [26.05.17]

Kilde: aftenposten.no

På tyve år forsvant rundt 90 prosent av sauebrukene i Lierne kommune pga. rovdyr. Sauebonde Kjell Erik Himle mener likheten til ulvedebatten på Østlandet er slående.

Les mer på aftenposten.no »

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Eldre nyheter

Dato: [19.05.17]

Kilde: bygdanytt.no

Nyskapende tømmerhogst på Osterøy »

Dato: [19.05.17]

Kilde: skogen.se

Avkap gör timmer av massaved »

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »