Passivt eierskap svekker eiendomsretten

Nå har vi fått et politisk ideologisk skifte som kan gjøre det mulig å utvikle skog- og trenæringen. Det innebærer at vi som grunneiere må gjøre vår del av jobben. Vi må bidra til å øke aktiviteten i skogen. 

 

Av Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG.

 

 

Eiendomsrett krever aktivitet

Å eie en bit av Norge er et skjørt privilegium, siden storsamfunnet med et pennestrøk kan innskrenke eller helt avskjære retten til å høste av ressursene. Det er disposisjonsretten som har betydning, fordi den definerer innflytelsen du har over det du eier. Denne retten kan du velge å bruke til eget og fellesskapets beste eller mer og mindre bevisst vanskjøtte. For oss som er opptatt av den private eiendomsretten er det viktig å reflektere over dette. Alle har fått en oppdragelse som er basert på plikter og rettigheter. Først når du gjør det som forventes av deg kan du stille krav tilbake. Denne enkle sosiale mekanismen ligger som et fundament like fra dyreverdenen og inn i ethvert moderne samfunn. Hvis den rollen du har i samfunnet ikke har en anerkjent betydning for fellesskapet så vil din posisjon gradvis svekkes. Gjennom årene som skogeier og næringspolitiker har jeg mange ganger erfart den sterke sammenhengen mellom utøvelsen av eierskapet på den ene siden, og det allment aksepterte presset fra storsamfunnet mot privat disposisjonsrett på den andre.

 

Aktivitet skaper verdier

Det er et ansvar å eie en viktig ressurs som skog. De beslutningene vi tar som skogeiere ved starten av en lang verdikjede har direkte konsekvenser for sysselsettingen og verdiskapingen. Ofte i næringssvake områder av landet. Om vi avstår fra en hogst som ville kastet av seg 100.000 kr, vil det forhindre en verdiskaping på rundt en million kroner gjennom resten av verdikjeden. Dette er verdier som kunne skapes av entreprenører, transportører, ansatte i trelast- og prosessindustrien osv. En produksjon som samtidig bidrar til å gjøre samfunnet mer bærekraftig. Men ansvaret stanser ikke der. Våre avgjørelser påvirker også livsmiljøet i landets mest artsrike økosystem og dessuten vilkårene for andre brukere av arealene. Kombinasjonen er komplisert men fullt mulig. Næringen har kommet langt i å ivareta hensynet til artene gjennom ulike miljøtiltak og sertifiseringsordninger. Veisystemer i kombinasjon med skog i ulike utviklingstrinn skaper tilgjengelighet og naturopplevelse for svært mange som bruker skogområdene for rekreasjon og trening, sommer som vinter.

 

Verdiskaping gir aksept

Muligheten for å forvalte egne ressurser angripes stadig. Enkelte ønsker å vinne kontroll over den private forvaltningen, noe som kommer til uttrykk i media, offentlige prosesser og politiske vedtak. Det er forståelig at storsamfunnet krever at spesielle hensyn ivaretas, eller trenger areal for viktige etableringer, så lenge det utløser en riktig erstatningsutmåling. Når det derimot dreier seg om målrettet og trinnvis uthuling av disposisjonsretten, slik vi ofte ser gjennom arbeidet med sentrale lovarbeider, er situasjonen uholdbar. Dette er organisasjonenes hovedutfordring, men uten en aktiv og ansvarlig ressurs- og arealforvaltning fra skogeiernes side er slaget tapt. Det er en offentlig oppgave å sikre rammebetingelser for næringen, men det er næringens oppgave å ta ressursene i bruk. Det er ansvarsbevisst og aktiv bruk av skogressursene som sikrer eiendomsretten, og ikke at eierskapet er delt på flest mulig.

 

Aksept er ingen menneskerett

Den fremste trusselen mot eiendomsretten er å gjøre den til en slags hellig rettighet som fellesskapet uten videre skal akseptere. Slik fungerer ikke et moderne samfunn. Når skogen ikke tynnes, hogges og tilplantes, slik at det gir grunnlag for evigvarende bærekraftig verdiskaping og karbonbinding, gjør man ikke sin plikt som eier. Da svekkes eiendomsretten. Arbeid for økt verdiskaping i skog og utmark er derfor synonymt med arbeid for eiendomsretten.

Siste nyheter fra NORSKOG

KLD foreslår endringer i Naturmangfoldloven som gir begrenset adgang til lisensjakt på ulv.

[23.02.17]: KLD har kommet med forslag til endringer i lovverket og forklarer at dette er nødvendig for å sikre sammenfall mellom Stortingets vedtak, Bern konvensjonen og Naturmangfoldloven.

Les mer her »

Skogvernerstatning er ikke skattefrie ut av aksjeselskap

[13.02.17]: I forbindelse med Statsbudsjettet for 2017 ble det gjort en endring som  innebærer at også videre utdeling av gevinst ved skogvern til deltaker i deltakerlignet selskap ikke beskattes. Dette gjelder ikke ved utdeling av utbytte fra aksjeselskap.

Les mer her »

NORSKOG kritisk til KLD i rovvilthøring

[11.02.17]: NORSKOG har lørdag kveld sendt inn høringssvar til KLD vedrørende forslag om utvidelse av lisensperioden for jakt på ulv innenfor rovviltsonen. NORSKOG stiller i brevet spørsmålstegn ved hvorfor departementet ikke har fulgt Storingets pålegg om å legge til rette for effektuering av fellingsvedtaket.

Les mer her »

Nyheter

Kritiske til Helgesens ulveforslag

Dato: [24.02.17]

Kilde: bondelaget.no

Onsdag 22. februar sendte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ut et forslag om å endre Naturmangfoldloven på høring. Mens ministeren hevder at endringen vil gi utvidet adgang til uttak av ulv ved lisensfelling mener Bondelaget at lovforslaget i realiteten vil kunne innsnevre dagens handlingsrom.

Les mer på bondelaget.no »

Vad är den svenska bolagsskogen värd?

Dato: [24.02.17]

Kilde: danskebank.se


Holmen-aktien närmar sig all-time-high och SCA står inför en uppdelning mellan skog och hygien. Frågan vad skogen är värd har aldrig varit mer aktuell.

Les mer på danskebank.se »

Jegere bør bruke kobberkuler

Dato: [23.02.17]

Kilde: inn.no

Elgkjøttet etter høstens jakt kan inneholde betydelige mengder giftig bly dersom jegeren har brukt blyammunisjon. Ved å bytte til kobberkuler kan jegere eliminere en stor kilde til helseskadelig blyeksponering både hos mennesker og hos åtselsetere som tar seg av slakteavfallet i naturen.  

Les mer på inn.no »

Foreslår endring av naturmangfoldloven

Dato: [23.02.17]

Kilde: regjeringen.no

Klima- og miljødepartementet foreslår å endre naturmangfoldloven slik at den gir noe utvidet adgang til lisensfelling av ulv, innenfor rammen av Bernkonvensjonen. En ny hjemmel vil kunne gi rovviltforvaltningen en mulighet til å ta ut et begrenset antall ulv ved lisensfelling, uten at dagens krav til fare for skade på beitedyr er oppfylt.

Les mer på regjeringen.no »

Eldre nyheter

Dato: [20.02.17]

Kilde: www.ssb.no

Skogeiernes inntekt, 2015 »

Dato: [17.02.17]

Kilde: NIBIO

Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring »

Dato: [17.02.17]

Kilde: NJFF

Nytt våpenamnesti frem til mai »

Dato: [17.02.17]

Kilde: Forskning.no

Hvem skal betale for ulvens middag? »

Dato: [16.02.17]

Kilde: Rogalands avis

Juridisk bestillingsverk fra Helgesen? »

Dato: [16.02.17]

Kilde: morenytt.no

Kaia kan nærme seg »

Dato: [16.02.17]

Kilde: nrk.no

Unntakstilstand etter skogbrannar på New Zealand »

Dato: [16.02.17]

Kilde: landbruksdirektoratet.no

Tilskudd til tettere planting videreføres »

Dato: [15.02.17]

Kilde: forskning.no/blogg/

Hvorfor er det viktig å frede skog? »

Dato: [15.02.17]

Kilde: mynewsdesk.com

Vil bli verdensledende på trebygg »

Dato: [15.02.17]

Kilde: regjeringen.no

Ønsker ulveinnspill fra ledende juridiske miljøer »