Ønsker oppgjør med konsesjonsloven i skog

Hvorfor skal staten bestemme prisen på skogen?

 

«By og land» tenkningen er en interessant materie i politikken. Åpenbart riktig politikk for byene har tydeligvis ingen relevans i bygdene, selv om sosiologien og samfunnsmekanismene er nøyaktig de de samme. Selv om det ikke er lett for unge mennesker å få kjøpt sin første leilighet i Oslo, så er det fortsatt ikke priskontroll på bolig!? Om du derimot skal selge eller kjøpe en skogteig på bygda er det en helt annen sak. Slik misforstått bygde-sosialisme pipler ut av selv borgerlige partier på Stortinget når det kommer til priskontrollen på skogeiendom. Dette et kroneksemplet på at man taler best om ting man ikke har greie på.

 

Velferden i Bygde-Norge skapes ikke av lokalpatriotisk sosial fordeling av bygdas ofte viktigste ressurs. Bærekraftig velferd handler derimot om rendyrket verdiskaping som gir lokal utvikling, selv utenfor Ring 3 i Oslo. Erfaringene fra Sverige, som avregulerte markedet for skog på starten av nittitallet, er at bygdene ikke blir kjøpt opp av storkapital. Derimot førte det til at enkefru Medelsvensson i Stockholm faktisk solgte skogteigen hun arvet i konfirmasjonsalder og knapt sporadisk hadde ofret en tanke gjennom livet. Kjøperen var innenbygds boende skogeiere med interesse for faget. 

 

Skogbruket har verken grensevern eller store subsidier, og kampen for tilværelsen foregår i et internasjonalt marked. Kappløpet vil bli umulig hvis ikke den borgerlige fløyen nå innser at statlige inngrep i primærskogbruket bryter ned hele verdikjeden fra innsiden. Tiden er knapp, fordi verdikjedene er satt sammen av en lang rekke små og store bedrifter med løpende avkastningskrav. De 25.000 menneskene bak disse virksomhetene er forbundet til et skjebnefellesskap som hviler på om det hogges tømmer eller ikke i Norge. Derfor er konsesjonslovens bestemmelser kritisk for hele skognæringen. 

 

Når en andel tømmer eksporteres til Sverige er det som følge av høy betalingsvilje for de siste prosentene av råvareforsyningen til industrien. Importtømmer til ukjente priser dresserer nemlig effektivt markedet for de 80-90% av råstoffet som hentes i nærområde. Dette riset bak speilet er velkjent også for norsk industri, som inntil nylig har importert store volumer. Mekanismen forutsetter imidlertid et generelt godt ferdigvaremarked. Tømmerimporten er derfor det første som stanser momentant når pilene knekker nedover. Uten rekken av små foretak som sikrer at det vedvarende hogges skog i Norge blir vi en råvarebank for utenlandsk industri.  Det gir noe aktivitet i gode tider, full stopp i dårlige, samtidig som 90% av verdiskapingen fra råstoffet skjer i kjøperlandet. Dette vil sannsynligvis, og i så fall, føre til at enda mindre enn dagens 35% av tilveksten i norske skoger faktisk hogges, og er en fallitterklæring både for norsk forvaltning av fornybare ressurser og for verdiskapingen generelt. Mye av årsaken er konsesjonsloven.     

 

Noen medier mente i ettertid av Toftenedleggelsen at næringen hadde overdrevet konsekvensene, siden hogsten faktisk økte til et toppnivå i 2013. Dette er en overforenkling av virkeligheten.

 

Som følge av mekanismen jeg beskrev ovenfor har et godt marked for ulike trebaserte produkter gjort at særlig svensk etterspørsel etter råvare har vært svært god. I 2013 eksporterte Norge ca tre millioner kubikkmeter rundvirke. Til sammenligning har norsk industri tidligere importert to og en halv million kubikkmeter årlig. Handelsbalansen for råvare fra skogen er altså totalt endret. Om vi anslår verdien av denne forskjellen til 2 milliarder kroner, betyr det en tapt verdiskaping for verdikjeden totalt på 20 – 25 milliarder kroner. Samtidig kunne man øke den årlige avvirkningen i Norge med drøyt et tilsvarende volum, med tilhørende verdiskaping, om vi bare hadde industri. Det er penger, selv for Norge. De av våre politikere som kan regne forstår konturene av den betydningen skogen kan få for Norge. Det mange ikke forstår er at det kontinuerlig må rulle tømmer ut av skogen for å tilnærme seg mulighetene. Få tør bygge et vannkraftverk basert på en antakelse om at det vil bli en elv der i fremtiden. Tilsvarende vil ingen investere i en volumindustri så lenge råvareflyten er like ustabil som usikker. Skogbrukets hovedoppgave er derfor å legge forholdene til rette for industri gjennom nettopp stabil og høy råvareforsyning. Et engasjement for verdikjeden er å gjøre sin oppgave i kjeden så effektivt som mulig.   

 

NORSKOG gjennomførte nylig en utredning av flaskehalsene i verdikjeden. Vi så der at tømmer på rot i Norge har tilnærmet samme verdi som i Sverige. Forskjellen lå i kostnadene for å få råstoff frem til industrien. Disse kostnadene gjør at nettoen til skogeier blir lavere, noe som generelt reduserer viljen til å hogge, samtidig som industrien også får økte kostnader og lavere driftsmargin på sine produkter. Manglende investeringer i offentlig vei, slik at vi kunne transportert billigere, er et politisk kostnadsspørsmål som vi må akseptere. Når vi beveger oss inn på de private skogarealene, og de kostnadene som påløper tømmerstokken der, støter vi imidlertid raskt på et lovverk uten klare formål som hovedårsak til kostnadsdriverne. Konsesjonslovens formål er å ivareta samfunnets interesser. For skogbrukets del burde det bety at loven skulle sikre mest mulig fornybart råstoff fra skogen til en industri som øker verdien av virket 10 ganger. Den reelle situasjonen er derimot at vi høster bare litt over halvparten av det vi kunne i Norge – fordi innholdet i loven gjør næringen ineffektiv. En hel verdikjede betaler regningen for en politisk villfarelse som hegner om dette systemet. Det er nærmest tragikomisk når politisk usikkerhet er en utfordring for næringslivet i et av verdens fremste demokratier.  

 

Når det er likegyldig for verdien av en eiendom om det er investert i skogskjøtsel og infrastruktur, sier det seg selv at de mest passive eierne avstår fra å gjøre særlig mye på eiendommen. Det verken hogges eller investeres særlig mye på en eiendom som eieren har fått på billigsalg. Man har ikke noe avkastningskrav, og da svekkes ambisjonene. Dette gir seg eksempelvis utslag i manglende skogskjøtsel. Før det hogges eller tynnes må det derfor ofte ryddes plass i forvillet skog slik at maskiner kan operere. Dette fordyrer naturligvis driften samtidig som den tette skogen har bremset veksten på de drivverdige trærne. Konsekvensen av dette er at hvert tre som hogges har lavere volum, slik at kostnaden for jobben fordeles på mindre volum, og driftskostnaden øker. I tillegg er investeringene i planting mindre enn ønskelig, slik at problemet også påvirker fremtidsskogen. Når tømmeret er hogd må det transporteres langt i terrenget før det kommer til skogsbilvei. Norge har Skandinavias laveste veitetthet i skog, og transport på lastbærer i terreng er dyrt. Årsaken til veitettheten er naturligvis manglende investeringer til tross for gunstige finansieringsordninger. Skogbruket har gode ordninger for investering, men det forutsetter at skogen drives. På denne måten utløses en negativ spiral som starter med lav aktivitet, via reduserte investeringer som ender opp med enda mindre aktivitet som følge av manglende lønnsomhet. Å bryte denne spiralen ligger i politikernes hender, fordi de snart må ta stilling til hva man gjør med konsesjonslovgivningen i skog. 

 

Prinsippfasthet er bra, men det må ikke bli til kjepphester som trekkes frem som alternativ til saklige argumenter. Hele verdikjedens fremtid avhenger nå av at det politiske miljøet gjør et forsøk på å lirke opp den mentale blåknuten som skaper de vrangforestillingene som i dag hindrer effektivt skogbruk.

 

Har du fått noe slengt etter deg så håndterer du det gjerne deretter. Når innsatsen du legger i forvaltningen atpåtil gir null uttelling ved salg, er grunnlaget på plass for den totale passivitet.   

Samtidig gir usikkerheten rundt eiendommens verdi en lav kredittverdighet for eier, og det blir vanskeligere å gå til banken for å lånefinansiere investeringer for utvikling av eiendommen.

Priskontrollen for skog kan sammenlignes med å selge bil til kilospris.

 

Dette skader distriktene. Det skader sysselsettingen, verdiskapingen, velferden og klimaarbeidet. Kan noen av våre politikere fortelle meg hvilke hensyn man da søker ivaretatt med dette systemet, og som rettferdiggjør den samfunnskostnaden loven har?   

 

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Fungerer den norske skurtømmermarknaden pa° ein samfunnsøkonomisk forsvarleg ma°te?

Dato: [26.05.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

 

Samfunnsøkonomane skil mellom fullkomen konkurranse eller fri konkurranse pa° den eine sida og ufullkomen konkurranse pa° den andre sida. Innan skogsektoren i Noreg er det heilt klart ein ufullkomen konkurranse i dag med fa° kjøparar og mange organiserte seljarar som har ga°tt inn i eit tett samarbeid salskartell.

Les mer på norsk-skogbruk.no »

– Ulvedebatten er en blåkopi av situasjonen i Lierne på 90-tallet

Dato: [26.05.17]

Kilde: aftenposten.no

På tyve år forsvant rundt 90 prosent av sauebrukene i Lierne kommune pga. rovdyr. Sauebonde Kjell Erik Himle mener likheten til ulvedebatten på Østlandet er slående.

Les mer på aftenposten.no »

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Eldre nyheter

Dato: [19.05.17]

Kilde: bygdanytt.no

Nyskapende tømmerhogst på Osterøy »

Dato: [19.05.17]

Kilde: skogen.se

Avkap gör timmer av massaved »

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »