Familieskogbruket - løsningen eller problemet?

Debatten rundt konsesjonsloven i landbruket står på politisk dagsorden. Hele den skogbaserte verdikjeden lider under disse bestemmelsene, noe som rammer en av de viktigste bærekraftige produksjonene i Norge. Både forskningen og en samlet verdikjede mener tiden er overmoden for rasjonalisering av eiendomsstrukturen. Nå kreves politisk handlekraft.   

 

 

Bruk av ord og begreper er kraftfulle verktøy. Med rot i ideologier kan overforenklinger og ord fjerne oss fra virkeligheten og mobilisere til ukritisk marsj mot et mål ingen egentlig ønsker. Man trenger knapt å være opptatt av verken historie eller dagsaktuelle nyheter for å gjenkjenne mekanismene. Selv forkastelige ideologier agiteres gjennom paroler man umiddelbart identifiserer seg med og dermed aksepterer.

 

Dyrkelsen av det ideologiske tankegodset som kledelig er plassert under den sjarmerende paraplyen «familieskogbruket» er en av årsakene til at vi er samlet her i bunnen. Dette oppkonstruerte begrepet er som eventyret om «god dag mann, økseskaft». Så snart det argumenteres for nødvendige endringer fra dagens praksis så brukes trumfkortet; «familieskogbruket». Den eneste detaljen blant nødvendige endringstiltak som kan tenkes å berøre begrepet «familie» er imidlertid forholdet til personlig eierskap i konsesjonsloven.

 

Så kan man saktens spørre seg hva en tilpasning av regelverket har for slags praktisk konsekvens for de berørte «familiene» som noen tydeligvis vil ha folk til å tro. Jo, et fåtall skogeiere vil stå oppført i Brønnøysundregisteret som AS og skattlegges som andre kommersielle næringer, men der stanser også forskjellen. Hvis den mentale belastningen av å vite at skog drives som næring tar nattesøvnen fra noen så er det andre typer fagfolk som må løse akkurat det problemet. Vi konsentrerer oss om å utvikle en av landets viktigste verdikjeder.   

 

Ved å ukritisk bruke begrepet «familieskogbruket» så forsøker man å dreie skogpolitikk over til sosialpolitikk. Det er ingen tjent med. Skogbruket er en nasjonalt viktig næring, og forutsetningen for en av landets viktigste verdikjeder som trenger målrettede rammevilkår gjennom en aktiv skogpolitikk.

 

Bondelagets generalsekretær Per Skorge sier til Nationen at både jord og skog bør reguleres. Han frykter at skogen blir tumleplass for styrtrike jegere.   NORSKOG kjenner dette markedet bedre enn de fleste, og erfaringen vår er at de få bemidlede eiere som allerede har kjøpt skog, driver den aktivt. Dette i beviselig motsetning til gjennomsnittet av dagens eiere. En formue skapes sjelden av likegyldighet. I en situasjon der det er avgjørende at man hogger og investerer i skog bør man derfor tøyle sine strategisk kommuniserte antipatier. Jordbruket, som har både subsidier og tollvern, mangler jeg kunnskap nok til å uttale meg om. Per Skorge på sin side snakker allikevel villig om skog. Det Skorge glatt overser er at skogbruket har minimalt av støtte og kjemper i et åpent internasjonalt marked. Dette er totalt forskjellig fra hans hverdag. Tømmer og skogsindustri har i uminnelige tider vært en viktig del av fundamentet i norsk økonomi, og vil bli det igjen hvis vi faktisk gjennomfører det strategiske arbeidet som både forrige og dagens regjering iverksatte gjennom Skog 22. Man skal da huske at skogeieren står for bare 10 prosent av verdiskapingen fra den skogbaserte verdikjeden – de 90 øvrige prosentene skapes i fortsettelsen av kjeden. Det er derfor av nasjonaløkonomisk og sysselsettingsmessig interesse at det høstes av og investeres i denne ressursen. Da må ideologien dreies mot å levere, snarere enn å overforklare hvorfor det egentlig burde fungert slik det gjøres i dag.       

 

Manglende skjøtsel på skogarealene gjør at gjennomsnitts-tømmerstokken i Norge har lavere volum enn i Sverige og står dessuten langt fra skogsbilvei. I tillegg brukes mye tid på å rydde arbeidsrom for maskiner i forvillet skog. Dette øker driftskostnadene dramatisk, noe som påvirker både tømmertilbudet og prisen for norsk industri. Generelt haltende skjøtsel og mangel på investering har brakt oss dit vi er nå, og nostalgikerne vil tydeligvis bidra til at vi sakker enda lenger akterut. I denne situasjonen finnes det langt mer hensiktsmessige og oppnåelige tiltak enn å forsøke å tilpasse virkeligheten til konsesjonsloven. Konkurranseutsatt næringsliv må basere seg på fakta – ikke drømmer.  

 

Dagens skogbruk i Norge er reddet av en hetebølge i markedet for treprodukter fra utenlandsk industri, kombinert med en uvanlig lav kronekurs i forhold til våre utenlandske virkeskjøpere. Dette gjør det attraktivt å hente råvarer i Norge, og er grunnen til at Norge i fjor eksporterte 3 millioner kubikkmeter råstoff. Dette i motsetning til den netto årlige importen vi hadde til landet på rundt 2,5 millioner kubikkmeter for noen få år siden. Differansen på 5,5 millioner kubikkmeter tømmer er ikke bare urovekkende, men direkte alarmerende. Mye tyder på at vi ennå ikke har sett den fulle konsekvensen av Tofte. Da er det viktig å minne om at kostnadene som påløper tømmerstokken fra stubben til industrien er en av årsakene til den skogindustrielle krisen i Norge.

 

En ideologi står svakt når den ikke inneholder annet enn tenkte verdier for fellesskapet. Et tankegods som leder til manglende aktivitet og rolleforståelse, hemmer verdiskaping og gjør at verdikjeden mister sin rolle i samfunnsmaskineriet. Dette setter eiendomsretten i fare. 

Siste nyheter fra NORSKOG

Skogbruk og avgiftsmessig virksomhet

[29.03.17]: Finansdepartementet har nå svart på vår henvendelse om hvordan skogeiere som kommer under virksomhetsgrensen skal håndteres avgiftsmessig.

Les mer her »

NORSKOG med innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2017

[16.03.17]: NORSKOG ber om at følgende punkter prioriteres i RNB:

1. Nedskriving av kostpris med skogfond

2. Redusert sats på formuesskatten for arbeidene kapital

3. Tilbakevirkende kraft for skattefritak for deltagere i deltagerlignede selskaper ved skogvern

Les mer her »

Tettere planting som klimatiltak - gjelder også suppleringsplanting

[08.03.17]: Tettere planting på eksisterende skogarealer er i rapporten Klimakur 2020 framhevet som et tiltak som på lang sikt gir økt CO2-fangst.

Les mer her »

Nyheter

Bacheloroppgaver innen skog og utmark

Dato: [30.03.17]

Kilde: hogskoleinnlandet.com

Man begynner gjerne ubevisst å tenke på bacheloroppgave allerede første uka av det første skoleåret. Men frykt ikke, det er også helt normalt å ikke tenke på det før senere. Likevel får man før eller senere en formening om hva som er kult å jobbe med, og hva man vil gjøre mer av, og fordype seg i.

Les mer på hogskoleinnlandet.com »

Mer miljøvennlige skogsmaskiner

Dato: [30.03.17]

Kilde: eub.no

MAURA. Det nyeste innenfor skogsmaskiner ble vist fram da Almenningsdrift Romerike og John Deere inviterte til skogdag.

Les mer på eub.no »

Bekämpningsområde för granbarkborre tas bort

Dato: [30.03.17]

Kilde: atl.nu

Skogsstyrelsen bedömer att risken för omfattande insektsskador på skogen har sjunkit till normal nivå i södra Sverige.

Les mer på atl.nu »

Konkurrenterna köper Rörviks sågverk

Dato: [30.03.17]

Kilde: atl.nu

 

Bergs Timber köper Myresjö av Rörvik och Vida köper Boxholm. Men verksamheten läggs ner.

Les mer på atl.nu »

Eldre nyheter

Dato: [27.03.17]

Kilde: http://hubii.com

Du vet du er på et landsmøte i Sp når »

Dato: [24.03.17]

Kilde: Norsk Skogbruk

Debattinnlegg om biodrivstoff fra Biozin »

Dato: [24.03.17]

Kilde: Havnemagasinet

Ønsker fleire mindre tømmerkaier i nord »

Dato: [24.03.17]

Kilde: Norsk Skogbruk

Sunnere balanse og ellers gode vibber »

Dato: [23.03.17]

Kilde: nrk.no

Bærekraftig biodrivstoff er en del av løsningen »

Dato: [23.03.17]

Kilde: nibio.no

Viktig å benytte det beste frøet »

Dato: [22.03.17]

Kilde: bygg.no

Konsesjonsloven bør endres nå »

Dato: [22.03.17]

Kilde: porten.no

Villreinen trua av trongare område »

Dato: [22.03.17]

Kilde: greenpeace.org

Regnskogen i Amazonas forsvinner »

Dato: [22.03.17]

Kilde: mef.no

Ønsker økt forskningsinnsats »

Dato: [21.03.17]

Kilde: trønderbladet.no

Trønderne erstattet Hedmark på jakttoppen »