Regjeringen vil fjerne konsesjonsloven!

Regjeringen foreslår å fjerne konsesjonsloven. - Dette har alltid vært en flaggsak for NORSKOG i og jeg opplever at en samlet verdikjede deler vårt syn. Dette dreier seg om å kunne løfte verdikjeden inn i en fremtid med lønnsomme arbeidsplasser og grønn verdiskaping, men det betinger at Stortinget viser helhetsforståelse, mener Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

 

De fleste av våre politikere ser hvilken betydning skogen kan få for Norge i tiden fremover. Det mange ikke forstår er at mer tømmer må ut av skogen for å tilnærme seg mulighetene. Råvare levert på industritomt utgjør 70 – 80% av produksjonskostnadene i norsk trebasert industri. Tømmerstokken i seg selv representerer allikevel under 10% av den verdiskapingen den leder til. I skognæringen som kjemper om andeler i et verdensmarked er det ingen mellomting mellom utvikling og nedleggelse.

 

Både næringen og nasjonen må derfor ha ambisjoner om et kraftig løft for å berge situasjonen, og den satsingen begynner og avgjøres av råstoffet fra skogen. Kampen i markedet for sluttprodukter vil bli umulig hvis ikke Stortinget innser at statlige inngrep i primærskogbruket bryter ned hele verdikjeden fra innsiden.

I dag må tungt utstyr flyttes mellom mindre oppdrag i et lappeteppe av små eiendommer, der det er investert minimalt i skogskjøtsel og infrastruktur i skogen. Summen av dette gir høye driftskostnader og redusert konkurransekraft i enden av verdikjeden. Det er altså en kortslutning å tro at det er skogeieren som har størst interesse av at eiendomsmarkedet avreguleres. De som har mest å hente på dette er de som ønsker økt verdiskaping og sysselsetting basert på annet enn olje.

 

I lang tid er det årlig omsatt bare en drøy halvpart av det som burde hogges av et bugnende og datostemplet råvarelager. Dette samtidig som industri sliter for å få tømmer, som følge av langtidseffekten av konsesjonsloven.  Å aktivt legge til rette for passive skogeiere er samfunnsøkonomisk selvskading. Selv om det kan hevdes at det er en eiers fulle rett å utøve likegyldighet på egen eiendom, er denne eierkategorien like fullt skadelig for verdikjeden som skal ti-doble verdien av skogråstoffet. Passiv forvaltningen av råvarelageret er en direkte konsekvens av reguleringspolitikk.

 

Å elte sammen skog og jord til en homogen landbruksdeig når virkemidler skal utformes er kunnskapsløst og ødeleggende for skogbasert verdiskaping. Jordbruket kompenseres på sin side for ulempene konsesjonsloven innebærer med både jordbruksoppgjør og tollvern. Skognæringen har ingen av delene. Samtidig har jordbruket all mulighet for tilpasninger til loven. Selv om antall jordbrukere stadig avtar er nemlig produksjonen lik eller faktisk høyere, med en andel leiejord på rundt 60%. Slike tilpasninger er i praksis umulig for en råvareproduksjon med 100 års perspektiv. 

 

Noen argumenterer for konsesjonsloven med frykt for at eiere med mye penger skal få forvalte skogverdier. Denne type investorer etterspør sentralt beliggende, store og sammenhengende eiendommer. Ikke en promille av dagens 130.000 skogeiendommer tilfredsstiller disse kravene.  Men bekymringen er like fullt ødeleggende for den andelen på over  90% av verdiskapingen som skjer etter at treet er hogd. Dette kan altså knapt kalles bekymring, men snarere manglende helhetsforståelse og oppmerksomhet mot de 25.000 sysselsatte som ikke eier skog, men som jobber i kjeden.

 

Enkelte framstiller skognæringen som friskmeldt etter industrikollapsen som toppet seg med fjorårets nedleggelse av Tofte. Virkeligheten er et forbigående hett marked for svenske trebaserte industriprodukter, kombinert med en kronekurs som utløser økt virkesimport fra Norge. Dette skjuler symptomene på verdikjedens kritiske diagnose. Situasjonen bør få enkelte partier på Stortinget til å revurdere sine antakelser om konsekvensene av deregulering av skogbruket. 

 

Konsesjonslovens innvirkning er slått fast i en rekke faglige utvalg. Hvis politikerne igjen agerer ut fra at de ikke liker svarene de får fra ekspertene de rådspør, så er det lite som kan gjøres. Dette skader sysselsettingen, verdiskapingen, velferden og klimaarbeidet.

Siste nyheter fra NORSKOG

Skogvernerstatning er ikke skattefrie ut av aksjeselskap

[13.02.17]: I forbindelse med Statsbudsjettet for 2017 ble det gjort en endring som  innebærer at også videre utdeling av gevinst ved skogvern til deltaker i deltakerlignet selskap ikke beskattes. Dette gjelder ikke ved utdeling av utbytte fra aksjeselskap.

Les mer her »

NORSKOG kritisk til KLD i rovvilthøring

[11.02.17]: NORSKOG har lørdag kveld sendt inn høringssvar til KLD vedrørende forslag om utvidelse av lisensperioden for jakt på ulv innenfor rovviltsonen. NORSKOG stiller i brevet spørsmålstegn ved hvorfor departementet ikke har fulgt Storingets pålegg om å legge til rette for effektuering av fellingsvedtaket.

Les mer her »

Skogmeldingen behandlet i Stortinget

[03.02.17]: Skogmeldingen ble tirsdag 31.januar debattert  i Stortinget. Meldingen har etter næringskomitéens behandling blitt en god melding for skogbruket, strategien er tydeligere og konkrete tiltak er på plass. Saksordfører Line Henriette Hjemdal (bildet) fikk mye skryt av de andre medlemmene for sitt engasjement for skogen og for å gjøre meldingen best mulig.

Les mer her »

Nyheter

Skogeiernes inntekt, 2015

Dato: [20.02.17]

Kilde: www.ssb.no

Skoginntektene på stedet hvil. I alt hadde 21 050 personlige skogeiere positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2015. I gjennomsnitt var denne inntekta 41 000 kroner, det samme som året før.

Les mer på www.ssb.no »

Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring

Dato: [17.02.17]

Kilde: NIBIO

Landbruk og miljø møtes i felles interesse for bevaring og bruk av landbrukets biologiske mangfold. Ny nasjonal rapport setter fokus på artene som støtter opp om landbrukets ulike økosystemer.

Les mer på NIBIO »

Nytt våpenamnesti frem til mai

Dato: [17.02.17]

Kilde: NJFF

Fra 1.mars til 31.mai 2017 er det våpenamnesti, og mulighet for å ordne opp i ulovlige våpen uten å risikere straff. Under tidligere våpenamnesti i 2003/2004 og 2008 ble det innlevert henholdsvis 35.000 og 7.000 skytevåpen.

Les mer på NJFF »

Hvem skal betale for ulvens middag?

Dato: [17.02.17]

Kilde: Forskning.no

Ulven er antakelig delvis ansvarlig for den jevne nedgangen i elgbestanden på deler av Østlandet. Det gir tapte inntekter for skogeiere.

Les mer på Forskning.no »

Eldre nyheter

Dato: [14.02.17]

Kilde: forskning.no

Nytt forskningssenter skal utvikle bærekraftig biodrivstoff »

Dato: [14.02.17]

Kilde: nrk.no

Bakgrunn: Ulvestriden – en kamp om lovparagrafer »

Dato: [14.02.17]

Kilde: glomdalen.no

Vil bli best i verden på industriell bygging i tre »

Dato: [13.02.17]

Kilde: www.dagsavisen.no

Norsk natur må restaureres »

Dato: [13.02.17]

Kilde: http://trenytt.no

Nytt forskningssenter for bærekraftig biodrivstoff »

Dato: [13.02.17]

Kilde: www.nationen.no

Ap truer det lokale skogeierskapet »

Dato: [10.02.17]

Kilde: hegnar.no

Rød bunnlinje for Norske Skog »

Dato: [10.02.17]

Kilde: vafinans.se

Högre resultat än väntat för Holmen »

Dato: [09.02.17]

Kilde: bistandsaktuelt.no

Stanser utbetaling etter avsløringer om ulovlig skoghogst i DR Kongo »

Dato: [09.02.17]

Kilde: kanalen.no

Moderne satsing på skogsbrukslinjen »

Dato: [09.02.17]

Kilde: regjeringen.no

Kraftig auke i midlar til skogsvegar og tømmerkaier i 2017 »

Dato: [08.02.17]

Kilde: bondebladet.no

Føler seg overkjørt av myndighetene »