Regjeringen vil fjerne konsesjonsloven!

Regjeringen foreslår å fjerne konsesjonsloven. - Dette har alltid vært en flaggsak for NORSKOG i og jeg opplever at en samlet verdikjede deler vårt syn. Dette dreier seg om å kunne løfte verdikjeden inn i en fremtid med lønnsomme arbeidsplasser og grønn verdiskaping, men det betinger at Stortinget viser helhetsforståelse, mener Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

 

De fleste av våre politikere ser hvilken betydning skogen kan få for Norge i tiden fremover. Det mange ikke forstår er at mer tømmer må ut av skogen for å tilnærme seg mulighetene. Råvare levert på industritomt utgjør 70 – 80% av produksjonskostnadene i norsk trebasert industri. Tømmerstokken i seg selv representerer allikevel under 10% av den verdiskapingen den leder til. I skognæringen som kjemper om andeler i et verdensmarked er det ingen mellomting mellom utvikling og nedleggelse.

 

Både næringen og nasjonen må derfor ha ambisjoner om et kraftig løft for å berge situasjonen, og den satsingen begynner og avgjøres av råstoffet fra skogen. Kampen i markedet for sluttprodukter vil bli umulig hvis ikke Stortinget innser at statlige inngrep i primærskogbruket bryter ned hele verdikjeden fra innsiden.

I dag må tungt utstyr flyttes mellom mindre oppdrag i et lappeteppe av små eiendommer, der det er investert minimalt i skogskjøtsel og infrastruktur i skogen. Summen av dette gir høye driftskostnader og redusert konkurransekraft i enden av verdikjeden. Det er altså en kortslutning å tro at det er skogeieren som har størst interesse av at eiendomsmarkedet avreguleres. De som har mest å hente på dette er de som ønsker økt verdiskaping og sysselsetting basert på annet enn olje.

 

I lang tid er det årlig omsatt bare en drøy halvpart av det som burde hogges av et bugnende og datostemplet råvarelager. Dette samtidig som industri sliter for å få tømmer, som følge av langtidseffekten av konsesjonsloven.  Å aktivt legge til rette for passive skogeiere er samfunnsøkonomisk selvskading. Selv om det kan hevdes at det er en eiers fulle rett å utøve likegyldighet på egen eiendom, er denne eierkategorien like fullt skadelig for verdikjeden som skal ti-doble verdien av skogråstoffet. Passiv forvaltningen av råvarelageret er en direkte konsekvens av reguleringspolitikk.

 

Å elte sammen skog og jord til en homogen landbruksdeig når virkemidler skal utformes er kunnskapsløst og ødeleggende for skogbasert verdiskaping. Jordbruket kompenseres på sin side for ulempene konsesjonsloven innebærer med både jordbruksoppgjør og tollvern. Skognæringen har ingen av delene. Samtidig har jordbruket all mulighet for tilpasninger til loven. Selv om antall jordbrukere stadig avtar er nemlig produksjonen lik eller faktisk høyere, med en andel leiejord på rundt 60%. Slike tilpasninger er i praksis umulig for en råvareproduksjon med 100 års perspektiv. 

 

Noen argumenterer for konsesjonsloven med frykt for at eiere med mye penger skal få forvalte skogverdier. Denne type investorer etterspør sentralt beliggende, store og sammenhengende eiendommer. Ikke en promille av dagens 130.000 skogeiendommer tilfredsstiller disse kravene.  Men bekymringen er like fullt ødeleggende for den andelen på over  90% av verdiskapingen som skjer etter at treet er hogd. Dette kan altså knapt kalles bekymring, men snarere manglende helhetsforståelse og oppmerksomhet mot de 25.000 sysselsatte som ikke eier skog, men som jobber i kjeden.

 

Enkelte framstiller skognæringen som friskmeldt etter industrikollapsen som toppet seg med fjorårets nedleggelse av Tofte. Virkeligheten er et forbigående hett marked for svenske trebaserte industriprodukter, kombinert med en kronekurs som utløser økt virkesimport fra Norge. Dette skjuler symptomene på verdikjedens kritiske diagnose. Situasjonen bør få enkelte partier på Stortinget til å revurdere sine antakelser om konsekvensene av deregulering av skogbruket. 

 

Konsesjonslovens innvirkning er slått fast i en rekke faglige utvalg. Hvis politikerne igjen agerer ut fra at de ikke liker svarene de får fra ekspertene de rådspør, så er det lite som kan gjøres. Dette skader sysselsettingen, verdiskapingen, velferden og klimaarbeidet.

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Pålegg jegerar å ta CWD-prøver

Dato: [24.05.17]

Kilde: hallingdolen.no

Jegerar i Nordfjella-regionen vert pålagt å teste felte elg, hjort, villrein og rådyr for skrantesjuke (CWD).

Les mer på hallingdolen.no »

Landbruksdirektoratet inviterer sju tømmerkaier videre

Dato: [23.05.17]

Kilde: landbruksdirektoratet.no

De sju som nå inviteres til å utarbeide fullstendig søknad om tømmerkaitilskudd er Lierstranda i Buskerud, Eydehavn i Aust-Agder, Egersund og Saudasjøen i Rogaland, Granvin i Hordaland, Fjaler i Sogn og Fjordane og Risøyhavn i Nordland. Kaiene har et totalt investeringsbehov på nær 110 mill. kroner og et tilskuddsbehov på over 80 mill. kroner.

Les mer på landbruksdirektoratet.no »

Eldre nyheter

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.nrk.no

Økokrim mener hundeeiere har drevet med blodsport »

Dato: [12.05.17]

Kilde: atl.nu

Skogsföretagens agerande skadar hela branschen »