Stortingets Naturverngruppe informerte om ulv

Tirsdag inviterte Stortingets Naturverngruppe til ulveseminar på Stortinget. Informasjonen ble gitt av de Bård Vegard Solhjell beskrev som landets fremste fagpersoner på feltet. Her kan du lese et sammendrag fra møtet. Bilde: WWF, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr sitt forslag til ny ulvesone.

 

Tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell innledet møtet med at rovdyrpolitikken er et av de viktigste miljøspørsmålene vi står overfor. Han slo fast at ulven er kritisk truet. - Ulven er en kilde til fantastiske naturopplevelser, men den er samtidig grunnlag for sterkt ulike syn som er like sterkt politisk differensiert. Det har vært lite nasjonal debatt rundt ulven, selv om konfliktene er levende i distriktene. Grunnen er at politikken bygger på et bredt politisk forlik, sa Solhjell.  - Regjeringa har varslet en gjennomgang av bestandsmål, noe som utløser en debatt også om ulvesone, grenseulv osv. sa han.

 

Hvor mange ulv har vi i Norge og Skandinavia?

Jonas Kindberg fra Rovdata i NINA redegjorde for hvor mange ulv som finnes i Skandinavia. Systemet for overvåkningen er at lokale rovdyrkontakter innhenter registreringer fra naturbrukere, slik som sauebønder mv. Dataene sendes deretter til Regionale SNO, hvorpå opplysningene bearbeides og kvalitetssikres av Høgskolen i Hedmark. Enslige ulver på vandring har SNO selv ansvaret for.

 

Kindberg la frem følgende tall:

 

 

  • Det finnes 33-35 helnorske ulver

  • 40 ulver har tilhold i Norge som deler av grenserevir mot Sverige

  • I 2014 ble det født to valpekull i helnorske revir, i tillegg til fem kull i grenserevir.

  • I Norge finnes det 6 revirhevdende flokker.

  • I Skandinavia finnes det ca 460 dyr (vinter 14/15).

Sverige tillater ikke ulv i reinbeiteområder, noe som gjør at revirene finnes konsentrert i deler av Sverige som ligger tett mot grenseområdene i Norge der vi finner ulv på vår side av grensen.

-Det er viktig at publikum sender oss registreringer i www.skandobs.no . Interessante observasjoner blir fulgt opp av SNO, avsluttet han.   

 

Tap av sau som følge av ulven

John Odden kunne meddele at hele den skandinaviske utmarka er potensielt rovvilthabitat. Det er få flekker uten beitedyr, og grunnlaget for konflikter er stort. Han kunne fortelle at 1/3 av tapt sau skyldes store rovdyr, mens 2/3 skyldes sykdom og andre mindre rovdyr. De sistnevnte tapsårsakene er det ikke forsket mye på. - Erstatning er beregnet ut fra sterk grad av skjønn. Bare 5 – 10% av tapene er dokumentert rovdyrdrept gjennom obduksjon. 1706 sau drepes i gjennomsnitt årlig i Norge i perioden fra 2006 til i dag. I snitt for kommunene innenfor sona erstattes 224 sau som drept av ulv. De største tapene skjer utenfor ulvesona som følge av god tilrettelegging av beitebruken innenfor sona, sa Odden. Han mente at antallet sau som blir tatt av ulv er opp til Riksdagen i Sverige og Brüssel. - Det erstattes 100 ganger mer sau i Norge enn i Sverige, dels fordi det er lite sau på utmarksbeite i Sverige, dels fordi det er gjort effektive tiltak for å beskytte de som er der. Derfor trenger vi kunnskap om bærekraftig beitebruk som sikrer både kulturbetinget biomangfold OG rovdyr, avrundet han.  

 

Hva betyr en økning av ulvebestanden i Norge?

Petter Wabakken mente at bestandsmålene og ulvesona er det viktigste Stortinget må ta for seg i denne sammenhengen. - Sverige og Norge hadde en felles stamme, mens den finsk-russiske er stengt bak barrierene Bottenviken og tamreinområder, sa Wabakken. - Det skjer imidlertid at ulv lykkes med å ta seg igjennom, selv om det er helt opp til 16 år mellom tilfellene da dette har skjedd, sa han. Selv om ulvesona i Norge oppfattes å være liten, er den faktisk større enn Yellowstone nasjonalpark (der det gjøres mye forskning på ulv, red.anm.). Det er plass til 15 – 20 flokker innenfor dette arealet, og en fortetting gjør at flokkene krymper revirene. Sona er altså ikke et lite område for ulv, sa Wabakken. Han var en av dem som var svært kritiske til sonen da den ble innført, fordi den ville være konfliktdrivende. Nå mener han at motstanden er etablert, og er ikke like kritisk som han har vært.    -Det er en felles skandinavisk bestand. Vi har et samarbeid mellom landene, men ingen felles bestandsmål. Det utløser konflikt. Utfordringen for norsk sauehold er den svenske rovdyrforvaltningen, sa Wabakken. Han la til at det er 70 revirer i Skandinavia og mente det ikke er grunn til å tro at norske revirer har særlig betydning for beitenæringen. - Hvis vi ikke aksepterer økt antall ynglinger og samtidig regner inn grenseflokkene så halveres bestanden av stasjonære ulv i Norge, la han til.  – Wabakken viste til rovviltforliket der mindretallet ønsket å utvide sonen nordover der det ikke er sau, og ta ut den sørlige delen der det faktisk er sau. Julussaflokken er allerede nord for sonen, og spørsmålet er om man ikke burde ta inn det nordlige området i fremtiden, sa han.  Wabakken tilbakeviste påstanden om at vi ikke har hatt ulv på 100 år. - Vi har hatt ulv i hele perioden, og det ligger ulv som ble skutt på 1800 tallet på Aurskog som er finsk-russisk. Det har alltid vært utveksling, slo han fast. På spørsmål fra Heikki Holmås om hvor stor ulvebestanden i Norge bør være for å være levedyktig, svarte han at det bør være 300 i Skandinavia. Han mente at vi må ha inn en finsk-russisk ulv hvert femte år for å ivareta en sunn levedyktig bestand. Wabakken kunne fortelle at omfanget av illegal jakt i Norge er stort ift. andre land. Når det gjelder risiko for hunder så er det de færreste ulver som dreper hund, sa wabakken.  Han mente det er rom for ulven, siden vi har verdens tetteste elgbestand, og etterlyste svensk kompetanse inn i Norsk rovviltforvaltning.

 

En representant fra salen kunne i etterkant av Wabakkens innlegg fortelle at det fantes eksempler på at det var en meter glippe under gjerdet der sau var tatt i innhegning. Han mente Fylkesmannen ikke hadde kompetanse på bruk av gjerder og at mye konflikt skyldes mangel på kunnskap.

 

Er ulven farlig?

Spørsmålet  ble besvart av Tuva Thorson. Hun stilte spørsmål tilbake om hvilket dyr som ikke er farlig og for hvem. Thorson tok inn ulv på Langedrag på begynnelsen av 80 tallet og har arbeidet med å forstå dyrenes atferd. Er en vill ulv en naturopplevelse eller en fare, spurte hun. Thorsson tilbrakte selv lang tid i Alaska for å studere ulven og kunne fortelle at man her oppfattet ulven som en oppryddingsmekanisme for å «ta ut de svake individene og holde jordkloden frisk». – Ulven var menneskenes første husdyr. Elg og veps koster flest menneskeliv i Norge, og frykt er irrasjonelt, sa Thorson. Hun uttrykte forståelse for at mange mennesker er redde for ulv i nærområdet. Dette forklarte hun med at menneskers frykt for ulv er instinktiv, og konkluderte med at man har en oppgave å hjelpe folk til å ikke føle frykt. Lytt til naturens stemme, avsluttet hun.

Når det gjelder at ulven tar sau forklarte Thorson dette med at sauens unaturlige bevegelsesmønster får ulven til å tro at det er et svakt dyr som må tas ut. Når ulv har tatt mennesker er det når man slipper ut ulv som har hatt omgang med mennesker og som ikke er naturlig sky, sa hun.  

 

Nordmenns holdninger til ulv                   

Olve Krange i NINA er samfunnsviter og presenterte sitt arbeid med holdninger til rovdyr. -Nordmenn er faktisk ganske positive til rovdyr. Ulven er gjennomgående mer populær enn upopulær i både Sverige og Norge, sa han. - Det er vanligere å «like godt» at det finnes ulv i Norge blant de nasjonale utvalgene av respondenter enn blant de spurte i rovdyrområdene. Allikevel ser man at det både i og utenfor rovdyrområder er en massivt tyngst holdningen at dagens nivå er enten «akseptabel», «bør økes» eller «økes mye».

 

Norge må skjerpe seg

John Linell fra NINA hevdet at ulvens predasjon på sau er særdeles høyt i Norge målt i forhold til andre land. - Andre steder bruker man inngjerdet innmark og gjeterhunder og har klart å takle utfordringene som utløses av ulvens tilbakekomst. Linell mente det er er pinlig å se Norge beskrive sin ulveforvaltning i internasjonale fora med diskusjoner rundt elefanter, tigre osv. Linell satt selv i det europeiske utvalget som har definert de skandinaviske målene for ulveforvaltningen.  

 

Behov for mer kunnskap

-Det er behov for å få oppdatert kunnskapen, bredde ut forståelsen, avlivet myter og se ting i større kontekst, mente Nina Jenssen i WWF. Hun mente det ville være nyttig for Miljønasjonen Norge. -Vi står overfor et viktig veivalg og en skjebnetid for ulven, sa hun. Jenssen frykter utryddelse av ulven i Norge, og WWF, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr har med sine totalt 30.000 medlemmer sendt et brev til Stortinget der de ber om utvidelse av rovviltsonen og økt antall ulv.   Paragraf 5 i naturmangfoldloven slår fast at vi har et selvstendig ansvar for ha ulv i Norge. Forvaltningsområdet for ulv har blitt stadig mindre siden 1972 da ulven ble fredet. Sonen er i dag på bare 5.5% av norsk landareal og skyldes den todelte målsettingen. Den er svært skjevfordelt og ikke til fordel for ulven, sa Jensen. Organisasjonene i samarbeidet foreslår nye soner som utvider til 14,3% av arealet. Nord for dagens ulvesone (Rendalen og Osdalen) foreslås konkret, i tillegg til et nytt område vest for Oslofjorden og nordover i Hallingdalen (se bildet). -Skal ulven bli levedyktig så kreves en kraftig økning i bestandsmålet. 15 – 20 familiegrupper hvorav minst 15 skal ha hele sitt revir på norsk jord. Det tilsvarer 150 – 200 ulv i Norge. Dette er ikke uoverkommelig og vi er over den tiden da Stortinget vedtok å utrydde arter. Norge er svært godt egnet som habitat for ulv og bjørn. Vi er det landet i Europa med lavest befolkningstetthet og må kunne tåle mer. Selv i Danmark skal man ha 10 familiegrupper bare på Jylland, mente Jenssen.  

 

Avslutningen

Den fremste kompetansen vi har på rovdyr var til stede i salen, mente Solhjell og rundet av med å si at det ikke var rom for spørsmål eller kommentarer...

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

[23.05.17]: Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen. 

Les mer her »

Erstatning ved skogvern til deltagerlignede selskaper

[19.05.17]: Erstatning for skogvern til deltagerlignede selskaper er skattefritt som for enkeltpersonsforetak. I Statsbudsjettet for 2017 ble det også klart at det skal være skattefritt ved utdeling videre til deltagerne i disse selskapene.

Les mer her »

Styrkeprøven

[11.05.17]: I dag ble Revidert Nasjonalbudsjett lagt frem. Dette er ikke anledningen for de helt store omveltningene, men gir allikevel en pekepinn om hvor regjeringen ser behovet for å justere kursen.

Les mer her »

Nyheter

Fungerer den norske skurtømmermarknaden pa° ein samfunnsøkonomisk forsvarleg ma°te?

Dato: [26.05.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

 

Samfunnsøkonomane skil mellom fullkomen konkurranse eller fri konkurranse pa° den eine sida og ufullkomen konkurranse pa° den andre sida. Innan skogsektoren i Noreg er det heilt klart ein ufullkomen konkurranse i dag med fa° kjøparar og mange organiserte seljarar som har ga°tt inn i eit tett samarbeid salskartell.

Les mer på norsk-skogbruk.no »

– Ulvedebatten er en blåkopi av situasjonen i Lierne på 90-tallet

Dato: [26.05.17]

Kilde: aftenposten.no

På tyve år forsvant rundt 90 prosent av sauebrukene i Lierne kommune pga. rovdyr. Sauebonde Kjell Erik Himle mener likheten til ulvedebatten på Østlandet er slående.

Les mer på aftenposten.no »

Tufft för tall och ras för RASE

Dato: [25.05.17]

Kilde: atl.nu

Bedrövligt läge för tallen och små möjligheter för flera lövträd att klara sig. Det konstaterar Skogsstyrelsen efter årets viltbetesinventering i Götaland.

Les mer på atl.nu »

Biokull – et Columbi egg

Dato: [24.05.17]

Kilde: h-a.no

Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

 

Les mer på h-a.no »

Eldre nyheter

Dato: [19.05.17]

Kilde: bygdanytt.no

Nyskapende tømmerhogst på Osterøy »

Dato: [19.05.17]

Kilde: skogen.se

Avkap gör timmer av massaved »

Dato: [18.05.17]

Kilde: atl.nu

Haveri för Billerud Korsnäs »

Dato: [18.05.17]

Kilde: næringspolitikk.no

FAST I TOMTEFESTE ? »

Dato: [18.05.17]

Kilde: fremtidensbygg.no

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nationen.no

Nedsalget bør fortsette »

Dato: [16.05.17]

Kilde: nearadio.no

Pålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke »

Dato: [15.05.17]

Kilde: http://trenytt.no

Manglende satsing på norsk treindustri »

Dato: [15.05.17]

Kilde: www.skogforsk.se

Sliter tyngre lastbilar mer på vägen? »