NORSKOGs innspill til budsjettforhandlingene - Statsbudsjettet for 2017

NORSKOG sendte før helgen inn våre innspill til finanskomiteen vedr. statsbudsjettet for 2017. I budsjettforhandlingene for 2017 er etter vårt syn særlig følgende punkter viktige:

 

Av Benthe Løvenskiold

 

Skatt/avgift
 

  • Gjeninnføre muligheten for kapitalbeskatning av skoginntekter for alle skogeiere, slik som de minste skogeierne kan fra 2016. Da har man løst utfordringene med gjennomsnittsligning, fondsavsetninger og den uheldige, løpende beskatningen for enkeltpersonsforetakene.
     
  • Alternativt kan det etableres en fondsordning for enkeltpersonsforetak slik at disse får samme investeringsevne som aksjeselskaper (jfr. Sveriges ordning med expansionsfond).

 

 

Mål: Holde høy avvirkning og dermed andre ledd i verdikjeden i gang ved å ta skattemessige grep på råvareleverandørens hånd. Stimulere til økte investeringer på eiendommene.

 

 

  • Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Formuesskatten er konkurransedrivende, og hindrer kapitaloppbygging i bedriftene.

 

 

Mål: Øke tilgangen på kapital til investering i bedriftene.

 

  • Frita salg av jakt og fiske for merverdiavgift slik at private grunneiere får fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn.

 

Mål: Fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør og stimulere til økt satsing på jakt og fiske som næring.


 

Eiendomsstruktur

NORSKOG er svært fornøyd med at Regjeringen har lagt frem forslag om å fjerne konsesjonsloven. Konsesjonsloven stanser en nødvendig utvikling av eiendomsstrukturen, og landbruket er dermed avskåret fra å tilpasse seg den økonomiske og teknologiske utviklingen som tilstrebes i andre næringer.

 

Det er særlig tre områder som er uheldig for skogbruket, - prisregulering, boplikt, og eierform. Prisreguleringen innebærer at staten kan gripe inn i prissettingen ved et eiendomssalg. Det fører til at markedet tilpasser seg statens prisnivå, og reduserer interessen for å legge skog ut for salg. Det er enighet i en samlet verdikjede om at dette er et betydelig og unødvendig hinder for effektivisering av råvareforsyningen til verdikjeden. Det ser ikke ut til at det er mulig å få til et politisk flertall for fjerning av konsesjonsloven i sin helhet, men at det kan oppnås enighet om å fjerne prisreguleringen for skog og utmark. NORSKOG mener at rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer bør fritas for konsesjon, alternativt som minimum fritas for prisregulering.

 

Boplikten fører til at aktive skogeiere som ønsker å bygge en drivverdig enhet for profesjonell utøvelse kan ilegges boplikt ved kjøp av skog i en annen kommune. Dette svekker dramatisk mulighetene for å effektivisere eiendomsstrukturen for en fremtidig verdikjede. Boplikten er et problem ved overtakelse av eiendommer der ressursgrunnlaget ikke er større enn at eieren må ha en inntekt ved siden av eiendommen. Den eldre generasjon holder på eiendommene så lenge som mulig, noe som fører til økende alder på eierne. I neste omgang leder dette til reduserte investeringer. Vi har i dag flere eiere på over 70 år enn under 40. Boplikt ansees også å være hovedårsak til det store antallet landbrukseiendommer eiet av dødsbo som vi har i Norge. NORSKOG mener at det samme skillet bør gjøres for boplikt som for prisregulering, ved at rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer fritas for konsesjon eller eventuelt fritas for boplikt.

 

Det tredje konfliktpunktet i loven er kravet om personlig eierskap til skogeiendom. Dette gir en betydelig skattemessig ulempe i forhold til aksjeselskap, og er hovedårsaken til at NORSKOG ønsker åpning for eierskap i selskapsform for å heve investeringsevnen i næringen. Samtidig er det viktig at rammebetingelsene i de ulike leddene i kjeden i størst mulig grad er harmonisert med våre konkurrentland.

 

Det kan se ut som om det er vanskelig å få fjernet konsesjonsloven i sin helhet. NORSKOG

mener likevel det er mulig å fjerne disse tre hindrene uten å oppheve konsesjonsloven.

 

Dette ved å sette et skille mellom jord- og skogbrukseiendom ut fra en modell der andel dyrket jord av totalt produktivt eiendomsareal settes ved eksempelvis 10 %. En eiendom med både jord og skog, der jordbruksdelen er under 10 % av produktivt areal skal etter NORSKOG-modellen regnes som skogeiendom og unntas fra bestemmelsene om prisregulering og boplikt. På denne måten tar man hensyn til utfordringene i de ulike næringene. Da blir eiendommer kategorisert og underlagt justeringer som målretter bruken av konsesjonsloven mot formålet om samfunnsnytte. Skogeiendom med noen titalls dekar jord sorteres da som skogeiendom som gis mulighet for å tilpasse seg de utfordringer en næring i internasjonal konkurranse møter.  Skogeiendommene bør da ikke underlegges konsesjonslovens priskontroll og boplikt, slik at passive eiere av skog lettere velger å selge skogen til aktive utøvere.

 

Mål: Færre statlige skranker for omsetning av skogeiendommer slik at man på sikt vil få en mer rasjonell eiendomsstruktur i Norge. Dette vil også styrke den private eiendomsretten.

 

Om lag 3500 eiendommer med i alt ca 926.000 daa produktivt skogareal (SSB) eies i dag av dødsbo. Det bør innføres et krav om at dødsbo må overdra landbrukseiendommen innen en tidsramme på 4 år.

 

Mål: Aktivt eierskap.

 

 

Skogsbilveier – infrastruktur

Regjeringen har vist vilje til å satse på skogsbilveier i tidligere budsjett. Dette er svært gledelig og nødvendig. Vi håper denne satsingen vil fortsette.

 

Mål: Økt avvirkning og et veinett som er tilpasset dagens tømmerbiler.

 

I Norge har vi i gjennomsnitt 7 m skogsbilvei per ha. Dette er relativt lite, og lavere enn hva som anses optimalt. Til sammenlikning har Sverige 9 m til tross for at de har enklere forhold for terrengkjøring. Bygging av skogsbilveier er et langsiktig og sikkert tiltak for å redusere driftskostnadene. Utbygging og utbedring av skogsbilveier og traktorveier har imidlertid blitt kraftig redusert på kort tid. Denne utviklingen må stanses hvis målsettingen om å øke avvirkningen vesentlig skal være mulig. Uten bedre veier, vil man få ineffektiv og kostnadskrevende drift, samt lang transport i terrenget, noe som vil påvirke miljøet negativt i forhold til å transportere på vei. Terrengkjøring med mål om et minimum av terrengskader blir dessuten mer krevende i en situasjon med klimaendring med bl.a. økt nedbør.

 

  • Sikre bevilgninger til bygging og vedlikehold av vei, kai og jernbane med gode knutepunkter og terminaler.

 

Mål: Betingelser som kan måles med konkurrerende land.

 

Et skarpere fokus på godstransporten langs vei, jernbane og sjø er helt avgjørende for denne verdikjeden, enten det dreier seg om råvare eller ferdige produkter.

 

 

Siste nyheter fra NORSKOG

NORSKOG klager på rovviltnemdenes vedtak om kvote for lisensfelling av ulv og tidsramme for uttak innenfor ulvesona.

[06.07.17]: NORSKOG mener at den eksplosive utviklingen i ulvebestanden, det høye antallet revirhevdende par og den negative utviklingen i elgbestandene, tilsier at utfordringen nå ikke er å sikre måloppnåelse i øvre del av målintervallet. Nå må vi etterstrebe å holde den kraftige bestandsveksten under kontroll, slik at man kan klare å holde seg nede på bestandsmålet også kommende år.

Les mer her »

Åpning for bruk av skogfond til hogstprognoser og avvirkningsanalyser

[04.07.17]: Landbruksdirektoratet har på forespørsel fra NORSKOG gjort en vurdering av bruk av skogfond. NORSKOG er svært fornøyd med muligheten for å bruke skogfond til kostnader for utarbeidelse av hogstprognoser og avvirkningsanalyser på skogeiendommer. 

Les mer her »

Fremdeles for lavt uttak av ulv!

[26.06.17]: Rovviltnemdene i region 4 og 5 vedtok i dag at Slettåsflokken skal tas ut i tillegg til flokkene i Osdalen og Julussa. En bedring fra sekretariatets forslag, men fremdeles for lavt uttak mener NORSKOG.

Les mer her »

Nyheter

Tidiga barkborreangrepp upptäcks med drönare

Dato: [21.07.17]

Kilde: skogsaktuelt.se

Med hjälp av drönare kan barkborreangrepp upptäckas innan det är för sent. Det österrikiska företaget Festmeter använder en infraröd kamera för att se insektsangreppen i ett tidigt stadium. Resultaten har varit positiva och nu vänder man blicken mot Sverige. 

 

 

Les mer på skogsaktuelt.se »

– Gjeddemafiaen slår til over hele landet

Dato: [21.07.17]

Kilde: nrk.no

Gjedder blir stadig satt ut ulovlig flere steder i Norge. Fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag mener en gjeddemafia står bak.

Les mer på nrk.no »

50 nye fjellrevvalper på Dovrefjell

Dato: [20.07.17]

Kilde: nrk.no

Fjellreven er fremdeles en kritisk trua art, men arbeidet på avlsstasjonen i Dovrefjell har gitt resultater.

Les mer på nrk.no »

Automatisering og 3D-teknologi tar over på sagbrukene

Dato: [20.07.17]

Kilde: trenytt.no

Én mann kan erstatte tre - fire ansatte og betjene hele saglinjen på sagbruket. Samtidig produserer den ene alene mer enn flere ansatte gjorde tidligere.

Les mer på trenytt.no »

Eldre nyheter

Dato: [14.07.17]

Kilde: nationen.no

Obs! EU på ville skogsveier »

Dato: [13.07.17]

Kilde: borregaard.no

6 MILLIONER I FOU-TILSKUDD TIL BORREGAARD »

Dato: [12.07.17]

Kilde: dagsavisen.no

Ulvepolitikk uten troverdighet »

Dato: [12.07.17]

Kilde: hegnar.no

EU-regler kan bety skogtrøbbel for Norge »

Dato: [11.07.17]

Kilde: norsk-skogbruk.no

Nye Norske Skog? »

Dato: [11.07.17]

Kilde: skogen.se

Distansägare lika aktiva som närbor »

Dato: [10.07.17]

Kilde: bt.no

En trussel for norske bedrifters fremtid »

Dato: [07.07.17]

Kilde: forskning.no

Forsker mener det er forhastet å slakte villreinstamme »

Dato: [07.07.17]

Kilde: regjeringen.no

Ny støtteordning til kommuner med ulverevir »

Dato: [06.07.17]

Kilde: nationen.no

Skogbildet og de utelatte linjene »